Nesten 80% av israelerne mellom 25 og 46 år er sysselsatte - i motsetning til et gjennomsnitt på 73,7% blant OECD-landene. Til tross for at bare 0,16% av nasjonalbudsjettet er investert i jobbopplæring og insentivpakker for å utvikle og utvide arbeidsmarkedet i perioden etter 2016 - tredje fra bunnen blant OECD-land. Tallene stammer fra en rapport for 2018 utgitt på søndag av det israelske departementet for industri, handel og arbeidskraft. «I dag ligger arbeidsledigheten i Israel på rundt 4%, en veldig lav andel som illustrerer at arbeidsledighet - om ikke helt - er 'sunn' arbeidsledighet, som først og fremst stammer fra mennesker som er i overgang mellom jobb,» heter det i rapporten. I rapporten indikeres det også at bare halvparten av ultra-ortodokse (haredi) menn og 38% av kvinnene i arabisk sektor er sysselsatte, samtidig som de også tjener langt under gjennomsnittslønnen. Sysselsettingsgraden blant etiopiske israelere er også relativt høy på 78% totalt (73% for kvinner) - men den gjennomsnittlige månedslønnen er lav og utgjør rundt halvparten av den gjennomsnittlige månedslønnen for ikke-haredi jødiske israelere. Selv om det overveldende flertallet av israelere er ansatt, er produktiviteten deres begrenset. I følge rapporten var timeproduktiviteten i Israel i 2018 $ 35,7 per time, noe som bare er 74% av OECD-gjennomsnittet. Dette gapet har holdt seg jevnt de siste 17 årene uten forbedringer. Det mest problematiske aspektet ved resultatene fra rapporten gjelder israelernes lave evne i matematikk, leseforståelse og problemløsing i et datastyrt miljø. Selv blant den sterkeste sektoren av befolkningen - ikke-haredi jøder - er egnetheten i matte under OECD-gjennomsnittet. Arabiske israelere er nederst på listen. Når det gjelder jobbskaping har etterspørselen etter programvareprogrammerere, ingeniører og markedsførere sett en betydelig økning de siste fem årene. Omtrent halvparten av landets bygningsarbeidere er fra arabisk sektor, og innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som representerer en stor del av den israelske høyteknologibransjen, er 92% av de sysselsatte ikke-haredi jøder. Som svar på rapporten sier industri-, handels- og arbeidsminister Haim Katz at kontoret hans «jobber for å lukke de sosiale hullene og gi de beste verktøyene som mulig for de delene av befolkningen som er mest utfordret når det gjelder å finne arbeid.»  

Nesten 80% av israelerne mellom 25 og 46 år er sysselsatte – i motsetning til et gjennomsnitt på 73,7% blant OECD-landene. Til tross for at bare 0,16% av nasjonalbudsjettet er investert i jobbopplæring og insentivpakker for å utvikle og utvide arbeidsmarkedet i perioden etter 2016 – tredje fra bunnen blant OECD-land.

Tallene stammer fra en rapport for 2018 utgitt på søndag av det israelske departementet for industri, handel og arbeidskraft.

«I dag ligger arbeidsledigheten i Israel på rundt 4%, en veldig lav andel som illustrerer at arbeidsledighet – om ikke helt – er ‘sunn’ arbeidsledighet, som først og fremst stammer fra mennesker som er i overgang mellom jobb,» heter det i rapporten.

I rapporten indikeres det også at bare halvparten av ultra-ortodokse (haredi) menn og 38% av kvinnene i arabisk sektor er sysselsatte, samtidig som de også tjener langt under gjennomsnittslønnen.

Sysselsettingsgraden blant etiopiske israelere er også relativt høy på 78% totalt (73% for kvinner) – men den gjennomsnittlige månedslønnen er lav og utgjør rundt halvparten av den gjennomsnittlige månedslønnen for ikke-haredi jødiske israelere.

Selv om det overveldende flertallet av israelere er ansatt, er produktiviteten deres begrenset. I følge rapporten var timeproduktiviteten i Israel i 2018 $ 35,7 per time, noe som bare er 74% av OECD-gjennomsnittet. Dette gapet har holdt seg jevnt de siste 17 årene uten forbedringer.

Det mest problematiske aspektet ved resultatene fra rapporten gjelder israelernes lave evne i matematikk, leseforståelse og problemløsing i et datastyrt miljø. Selv blant den sterkeste sektoren av befolkningen – ikke-haredi jøder – er egnetheten i matte under OECD-gjennomsnittet. Arabiske israelere er nederst på listen.

Når det gjelder jobbskaping har etterspørselen etter programvareprogrammerere, ingeniører og markedsførere sett en betydelig økning de siste fem årene. Omtrent halvparten av landets bygningsarbeidere er fra arabisk sektor, og innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som representerer en stor del av den israelske høyteknologibransjen, er 92% av de sysselsatte ikke-haredi jøder.

Som svar på rapporten sier industri-, handels- og arbeidsminister Haim Katz at kontoret hans «jobber for å lukke de sosiale hullene og gi de beste verktøyene som mulig for de delene av befolkningen som er mest utfordret når det gjelder å finne arbeid.»