På den israelske uavhengighetsdagen i går mottok en blind IDF-soldat Israels presidents Medal of Excellence. Sergeant Ori Salmon har vært en del av et IDF-prosjekt kalt Special in Uniform, som søker å integrere personer med spesialbehov og ulike funksjonshemninger i   den israelske i hæren, skriver Algemeiner. «Både mine eldre brødre, foreldre og utvidede familie har alle stolt tjent IDF, og de husker alle denne perioden som en veldig spesiell og fantastisk tid i deres liv,» forteller. Dette ville hun være med på selv til tross for at hun var født blind. «Jeg har aldri oppfattet min blindhet som et hinder for å bli med i IDF. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg ikke ville kunne gi det jeg ønsket å dele med mitt land og folk», sier hun. «Da jeg først kom til basen følte jeg i hemmelighet en frykt for det ukjente,» forteller hun. «Jeg lurte på hvordan jeg ville bli akseptert av mine kolleger, og om jeg ville være egnet til et militært rammeverk». «I dag, etter et og et halvt år med militærtjenesten, kan jeg med sikkerhet si at det ikke bare er en utmerket mulighet til å bidra med sitt aller beste til samfunnet, men også en mulighet for personlig vekst,» legger hun til, og forteller at hun ble akseptert på base med åpne armer. Hun forteller at det eneste problemet hun støtte på var av praktisk art: Det tok litt tid før hun kunne få en datamaskin med den programvaren hun trengte i blindeskrift.  

På den israelske uavhengighetsdagen i går mottok en blind IDF-soldat Israels presidents Medal of Excellence. Sergeant Ori Salmon har vært en del av et IDF-prosjekt kalt Special in Uniform, som søker å integrere personer med spesialbehov og ulike funksjonshemninger i   den israelske i hæren, skriver Algemeiner.

«Både mine eldre brødre, foreldre og utvidede familie har alle stolt tjent IDF, og de husker alle denne perioden som en veldig spesiell og fantastisk tid i deres liv,» forteller. Dette ville hun være med på selv til tross for at hun var født blind.

«Jeg har aldri oppfattet min blindhet som et hinder for å bli med i IDF. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg ikke ville kunne gi det jeg ønsket å dele med mitt land og folk», sier hun.

«Da jeg først kom til basen følte jeg i hemmelighet en frykt for det ukjente,» forteller hun. «Jeg lurte på hvordan jeg ville bli akseptert av mine kolleger, og om jeg ville være egnet til et militært rammeverk».

«I dag, etter et og et halvt år med militærtjenesten, kan jeg med sikkerhet si at det ikke bare er en utmerket mulighet til å bidra med sitt aller beste til samfunnet, men også en mulighet for personlig vekst,» legger hun til, og forteller at hun ble akseptert på base med åpne armer.

Hun forteller at det eneste problemet hun støtte på var av praktisk art: Det tok litt tid før hun kunne få en datamaskin med den programvaren hun trengte i blindeskrift.