For noen uker siden kom de ansatte i arkeologi-avdelingen til den israelske hærens, IDF, siviladministrasjon til området for en nå forlatt treningsbase ved siden av byen Beit El i Samaria. Da de gravde seg under de gamle områdene ble de forbauset over å oppdage en skjult jødisk by, skriver den israelske avisen Yedioth Aharonot. Graven avslørte en jødisk bosetning med flere dusin innbyggere, som dateres tilbake til den første tempelperioden. Den ble senere bebodd under den persiske perioden og utvidet i den hellenistiske og hasmoneiske perioder, og var i jødiske hender til den romerske æra, skriver avisen. Ifølge funnene ble stedet forlatt i årevis og gjenoppbygd i den bysantinske perioden, av en kristen befolkning, mest sannsynlige munker som også bygget et kloster der. Utgravningene avslørte en kirke, en spisestue som ble brukt av munkene, og et badehus som har vært meget godt bevart. "Funnene er fantastiske," sier Yevgeny Aharonovitch, en arkeolog fra siviladministrasjonen. "Vi fant nøkler for dører som var ment for boligenheter, vi fant verktøy som ble brukt av jøder, og segltyper som tilhører den jødiske perioden." Den bysantinske bosetningen fortsatte å eksistere til det 7. århundre muslimske invasjon, da den ble ødelagt ble de kristne borgerne utvist, og en muslimsk befolkning tok deres plass. Rester fra den perioden inkluderer lager med et stort antall krukker som ble brukt til handel i olivenolje. Ifølge Aharonovitch ble stedet ødelagt en siste gang i det store jordskjelvet av 748 CE.

For noen uker siden kom de ansatte i arkeologi-avdelingen til den israelske hærens, IDF, siviladministrasjon til området for en nå forlatt treningsbase ved siden av byen Beit El i Samaria. Da de gravde seg under de gamle områdene ble de forbauset over å oppdage en skjult jødisk by, skriver den israelske avisen Yedioth Aharonot.

Graven avslørte en jødisk bosetning med flere dusin innbyggere, som dateres tilbake til den første tempelperioden. Den ble senere bebodd under den persiske perioden og utvidet i den hellenistiske og hasmoneiske perioder, og var i jødiske hender til den romerske æra, skriver avisen.

Ifølge funnene ble stedet forlatt i årevis og gjenoppbygd i den bysantinske perioden, av en kristen befolkning, mest sannsynlige munker som også bygget et kloster der. Utgravningene avslørte en kirke, en spisestue som ble brukt av munkene, og et badehus som har vært meget godt bevart.

“Funnene er fantastiske,” sier Yevgeny Aharonovitch, en arkeolog fra siviladministrasjonen. “Vi fant nøkler for dører som var ment for boligenheter, vi fant verktøy som ble brukt av jøder, og segltyper som tilhører den jødiske perioden.”

Den bysantinske bosetningen fortsatte å eksistere til det 7. århundre muslimske invasjon, da den ble ødelagt ble de kristne borgerne utvist, og en muslimsk befolkning tok deres plass. Rester fra den perioden inkluderer lager med et stort antall krukker som ble brukt til handel i olivenolje. Ifølge Aharonovitch ble stedet ødelagt en siste gang i det store jordskjelvet av 748 CE.