Den internasjonale boikottbevegelsen som arbeider for å boikotte israelske firmaer som opererer på Vestbredden gjør liten skade for Israel, men enorm skade for palestinerne, fremgår det av en artikkel i Algemeine, som også henviser til en tidligere artikkel i Forbes Magazine. Hver gang boikottbevegelsen roser seg av en liten seier er det palestinske arbeidere og den palestinske økonomien som lider. “Det er ingen sammenheng mellom taktikken og målene til boikottbevegelsen og på-bakken realitetene i Midtøsten”, sier den palestinske menneskerettighetsforkjemperen Bassem Eid til Algemeine. En Forbes analyse av Carrie Sheffield fra 2015 kom til samme resultat. “Tallene taler for seg selv,” skriver Sheffield. “Israels litt over 8 millioner innbyggere har et bruttonasjonalprodukt på 291 milliarder dollar, de palestinske områdene med litt over 4 millioner innbyggere har et bruttonasjonalprodukt på 11,3 milliarder dollar. I 2012 utgjorde palestinsk salg til Israel rundt 81% av den palestinske eksporten og mindre enn et prosentpoeng av det israelske BNP.” Å boikotte israelske varer gjør derfor gjør minimal skade på Israels bruttonasjonalprodukt, men betydningsfull skade på den palestinske økonomien, konkluderer Algemeiner. Det israelske firmaet SodaStream trekkes frem som et eksempel. Firmaet flyttet fra byen Mishor Adumim på Vestbredden, delvis på grunn av presset fra boikottbevegelsen, men også delvis på grunn av regjeringens stimuleringstiltak for bedrifter som etablerer seg i Negev-området.  Boikottbevegelsen jublet og tok flyttingen som en seier. Men resultatet ble at mer enn 500 arbeidere ble permittert da anlegget stengte sine dører. 74 palestinere mistet sine jobber fordi de ikke kunne skaffe tillatelser til å arbeide på det nye stedet inne i Israel. Andre fikk betydelig lengre reisevei til jobben. “Alle mennesker som ønsket å lukke Sodastreams fabrikk på Vestbredden gjorde feil. De tok ikke hensyn til de berørte,” sier Ali Jafar, en palestinsk skiftleder for Sodastream, til Algemeiner. Palestinere som jobber i israelske firma får samme arbeidsvilkår og lønninger som jødiske arbeidere, og tjener mer enn palestinere flest. Gitt et valg mellom israelske og palestinske sjefer er mange palestinere raske til å ta jobber med israelere, skrev den palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida i en artikkel i 2014, som Algremeiner viser til. “De eneste tilfellene der en palestinsk arbeidstaker ikke får lønnen sin som en israelsk arbeidsgiver har bestemt for ham er de tilfeller der mellommannen er palestiner,” skrev den palestinske avisen. “Det er ingen jobbmuligheter på Vestbredden, og de jobbene som eksisterer betales bare med mellom 1500 og 2000 shekel (430-570 dollar) i måneden,» sier Nahida Fares, en palestinsk kvinne ansatt i Sodastream, til The Times of Israel.  

DSodaStream-150x150en internasjonale boikottbevegelsen som arbeider for å boikotte israelske firmaer som opererer på Vestbredden gjør liten skade for Israel, men enorm skade for palestinerne, fremgår det av en artikkel i Algemeine, som også henviser til en tidligere artikkel i Forbes Magazine. Hver gang boikottbevegelsen roser seg av en liten seier er det palestinske arbeidere og den palestinske økonomien som lider.

“Det er ingen sammenheng mellom taktikken og målene til boikottbevegelsen og på-bakken realitetene i Midtøsten”, sier den palestinske menneskerettighetsforkjemperen Bassem Eid til Algemeine.

En Forbes analyse av Carrie Sheffield fra 2015 kom til samme resultat. “Tallene taler for seg selv,” skriver Sheffield. “Israels litt over 8 millioner innbyggere har et bruttonasjonalprodukt på 291 milliarder dollar, de palestinske områdene med litt over 4 millioner innbyggere har et bruttonasjonalprodukt på 11,3 milliarder dollar. I 2012 utgjorde palestinsk salg til Israel rundt 81% av den palestinske eksporten og mindre enn et prosentpoeng av det israelske BNP.” Å boikotte israelske varer gjør derfor gjør minimal skade på Israels bruttonasjonalprodukt, men betydningsfull skade på den palestinske økonomien, konkluderer Algemeiner.

Det israelske firmaet SodaStream trekkes frem som et eksempel. Firmaet flyttet fra byen Mishor Adumim på Vestbredden, delvis på grunn av presset fra boikottbevegelsen, men også delvis på grunn av regjeringens stimuleringstiltak for bedrifter som etablerer seg i Negev-området.  Boikottbevegelsen jublet og tok flyttingen som en seier. Men resultatet ble at mer enn 500 arbeidere ble permittert da anlegget stengte sine dører. 74 palestinere mistet sine jobber fordi de ikke kunne skaffe tillatelser til å arbeide på det nye stedet inne i Israel. Andre fikk betydelig lengre reisevei til jobben.

“Alle mennesker som ønsket å lukke Sodastreams fabrikk på Vestbredden gjorde feil. De tok ikke hensyn til de berørte,” sier Ali Jafar, en palestinsk skiftleder for Sodastream, til Algemeiner.

Palestinere som jobber i israelske firma får samme arbeidsvilkår og lønninger som jødiske arbeidere, og tjener mer enn palestinere flest. Gitt et valg mellom israelske og palestinske sjefer er mange palestinere raske til å ta jobber med israelere, skrev den palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida i en artikkel i 2014, som Algremeiner viser til. “De eneste tilfellene der en palestinsk arbeidstaker ikke får lønnen sin som en israelsk arbeidsgiver har bestemt for ham er de tilfeller der mellommannen er palestiner,” skrev den palestinske avisen.

“Det er ingen jobbmuligheter på Vestbredden, og de jobbene som eksisterer betales bare med mellom 1500 og 2000 shekel (430-570 dollar) i måneden,» sier Nahida Fares, en palestinsk kvinne ansatt i Sodastream, til The Times of Israel.