I går feiret Israel sin 68-fødselsdag. Det kunne Israel gjøre som en av verdens ledende gründernasjoner. Israel har det høyeste antall high-tech-arbeidere i forhold til folketallet, og antallet selskaper som har har vellykkede utganger rivaliserer med USA. Allerede Israels første president, David Ben-Gurion, forstod at Israel måtte satse på å investere i teknologi, skriver Israel Hayom. I 1954 satt en gruppe forskere ved Weizmann Institute sammen Israels aller første elektroniske datamaskin, The Weizmann Automatic Computer, "WEIZAC." Den er kalt "den første sionistiske datamaskinen", og ble opprinnelig utviklet for å tjene sitt land for bare en time i uken. Det var den første elektroniske datamaskinen utenfor USA og Europa og ble brukt til matematisk forskning og kartlegging av svingninger i tidevann, og forble operativ helt til 1963. I 2005 anerkjente USA Institute of Electrical and Electronics Engineers offisielt WEIZAC som "en historisk milepæl i historien til databehandling", skriver Israel Hayom. I dag er "den første sionistiske damamaskinen" utstilt på instituttets Jacob Ziskind-bygning, som huser matematikk- og informatikkfakultetet, hvor den har blitt en populær attraksjon for grunnskoleelever som besøker Weizmann Institute. I 1941 kom en nysgjerrig 16 år gammel gutt som het Aozias Rowling til det daværende Palestina fra Romania, skriver den israelske avisen. Han gjort den lange reisen på egen hånd. Fremme i Palestina endret han sitt navn til Uzia Galil. 20 år senere, i 1961, gjorde han historie ved å sikre den aller første investeringen i den spirende israelske høyteknologiske industrien. Den daværende svimlende sum av 160 000 dollar ble gitt til ham av Rockefeller Foundation og Discount Bank, og han brukte pengene til å etablere firmaet Elron Electronic Industries, som han først drev fra sin egen leilighet. Basert i Haifa har det teknologiske holdingselskapet vært involvert i å sette opp, finansiere og utvikle over 30 high-tech-selskaper, og det regnes i dag som en av hjørnesteinene i den israelske høyteknologiske industrien. Galil styrte Elron som selskapets president, administrerende direktør og styreformann i 37 år. I 1966 stiftet Galil Elbit - nå synonymt med cutting-edge forsvarselektronikksystemer. I forkant av Israels 20. uavhengighetsdag ble Galil spurt om hva hans største drøm var. Den unge gründeren sa han ville "elske å sette opp et produksjonssenter for elektronikk i Haifa." Daværende ordfører Abba Hushi var glad for å tanken og ga Galil et 24 mål stor landområde der Elron Electronic Industries fortsatt er etablert i dag. På begynnelsen av 1970-tallet kom Intel ansatt Dov Frohman tilbake til Israel fra California. Mens han jobbet på Intel prøvde Frohman å overbevise sine ledere, spesielt selskapets president Andy Grove, omå investere i Israel, skriver Israel Hayom. I 1974 førte en mangel på forsknings- og utviklingsingeniører til at selskapet lyttet til Frohman og etablere et lite "chip design senter" i Haifa - Intels første utenfor USA. Der ble det første minnekortet i historien oppfunnet. Det er fortsatt i bruk i dag. Suksessen til Haifa anlegget førte til at Intel etablerte enda et anlegg i Israel i 1981, denne gangen i Jerusalem. På det høyeste hadde Intel Israel ansatt 10.000 israelske arbeidere i forsknings- og utviklingssentre i Jerusalem, den sørlige byen Kiryat Gat, og den nordlige byen Yokneam. I mars 2016 kunngjorde Intel å kutte 12.000 arbeidsplasser, eller 11% av arbeidsstokken i hele verden, inkludert en rekke stillinger i Israel. I fremtiden planlegger Intel å konsolidere sin virksomhet i Israel som en hovedplassering, skriver den isralske avisen. I begynnelsen av 1990 immigrerte rundt 1,6 millioner jøder til Israel fra det tidligere Sovjetunionen. Den israelske high-tech industrien fikk et tilsig av høyt kvalifisert arbeidskraft. Kombinasjonen av opprinnelig israelsk tenkning og sovjetisk stil fasthet gjorde Israel til et attraktivt investeringssted for USA-baserte selskaper, som begynte å sette opp forsknings- og utviklingssentre i Israel i et raskt voksende tempo. Den israelske økonomien så et tosifret hopp takket være innvandring fra det tidligere Sovjetunionen, og den israelske høyteknologiske industrien fikk mest nytte av den, har senere forskning vist, i følge Israel Hayom.

WEIZAC.I går feiret Israel sin 68-fødselsdag. Det kunne Israel gjøre som en av verdens ledende gründernasjoner. Israel har det høyeste antall high-tech-arbeidere i forhold til folketallet, og antallet selskaper som har har vellykkede utganger rivaliserer med USA. Allerede Israels første president, David Ben-Gurion, forstod at Israel måtte satse på å investere i teknologi, skriver Israel Hayom.

I 1954 satt en gruppe forskere ved Weizmann Institute sammen Israels aller første elektroniske datamaskin, The Weizmann Automatic Computer, “WEIZAC.” Den er kalt “den første sionistiske datamaskinen”, og ble opprinnelig utviklet for å tjene sitt land for bare en time i uken. Det var den første elektroniske datamaskinen utenfor USA og Europa og ble brukt til matematisk forskning og kartlegging av svingninger i tidevann, og forble operativ helt til 1963. I 2005 anerkjente USA Institute of Electrical and Electronics Engineers offisielt WEIZAC som “en historisk milepæl i historien til databehandling”, skriver Israel Hayom.

I dag er “den første sionistiske damamaskinen” utstilt på instituttets
Jacob Ziskind-bygning, som huser matematikk- og informatikkfakultetet, hvor den har blitt en populær attraksjon for grunnskoleelever som besøker Weizmann Institute.

I 1941 kom en nysgjerrig 16 år gammel gutt som het Aozias Rowling til det daværende Palestina fra Romania, skriver den israelske avisen. Han gjort den lange reisen på egen hånd. Fremme i Palestina endret han sitt navn til Uzia Galil. 20 år senere, i 1961, gjorde han historie ved å sikre den aller første investeringen i den spirende israelske høyteknologiske industrien. Den daværende svimlende sum av 160 000 dollar ble gitt til ham av Rockefeller Foundation og Discount Bank, og han brukte pengene til å etablere firmaet Elron Electronic Industries, som han først drev fra sin egen leilighet.

Basert i Haifa har det teknologiske holdingselskapet vært involvert i å sette opp, finansiere og utvikle over 30 high-tech-selskaper, og det regnes i dag som en av hjørnesteinene i den israelske høyteknologiske industrien. Galil styrte Elron som selskapets president, administrerende direktør og styreformann i 37 år. I 1966 stiftet Galil Elbit – nå synonymt med cutting-edge forsvarselektronikksystemer.

I forkant av Israels 20. uavhengighetsdag ble Galil spurt om hva hans største drøm var. Den unge gründeren sa han ville “elske å sette opp et produksjonssenter for elektronikk i Haifa.” Daværende ordfører Abba Hushi var glad for å tanken og ga Galil et 24 mål stor landområde der Elron Electronic Industries fortsatt er etablert i dag.

På begynnelsen av 1970-tallet kom Intel ansatt Dov Frohman tilbake til Israel fra California. Mens han jobbet på Intel prøvde Frohman å overbevise sine ledere, spesielt selskapets president Andy Grove, omå investere i Israel, skriver Israel Hayom.

I 1974 førte en mangel på forsknings- og utviklingsingeniører til at selskapet lyttet til Frohman og etablere et lite “chip design senter” i Haifa – Intels første utenfor USA. Der ble det første minnekortet i historien oppfunnet. Det er fortsatt i bruk i dag.

Suksessen til Haifa anlegget førte til at Intel etablerte enda et anlegg i Israel i 1981, denne gangen i Jerusalem. På det høyeste hadde Intel Israel ansatt 10.000 israelske arbeidere i forsknings- og utviklingssentre i Jerusalem, den sørlige byen Kiryat Gat, og den nordlige byen Yokneam. I mars 2016 kunngjorde Intel å kutte 12.000 arbeidsplasser, eller 11% av arbeidsstokken i hele verden, inkludert en rekke stillinger i Israel. I fremtiden planlegger Intel å konsolidere sin virksomhet i Israel som en hovedplassering, skriver den isralske avisen.

I begynnelsen av 1990 immigrerte rundt 1,6 millioner jøder til Israel fra det tidligere Sovjetunionen. Den israelske high-tech industrien fikk et tilsig av høyt kvalifisert arbeidskraft. Kombinasjonen av opprinnelig israelsk tenkning og sovjetisk stil fasthet gjorde Israel til et attraktivt investeringssted for USA-baserte selskaper, som begynte å sette opp forsknings- og utviklingssentre i Israel i et raskt voksende tempo. Den israelske økonomien så et tosifret hopp takket være innvandring fra det tidligere Sovjetunionen, og den israelske høyteknologiske industrien fikk mest nytte av den, har senere forskning vist, i følge Israel Hayom.