Når terroren rammer uskyldige, slik som i Jerusalem 18.november da flere jøder ble hogget ned med økser under morgenbønnen, ser vi gjerne korte overskrifter i avisen som fokuserer på antallet drepte. Men tragedien går langt ut over det. Mange er også skadet, og de psykiske påkjenningene for hjelpepersonellet er betydelige. Den frivillige organisasjonen ZAKA rykker ut, tar seg av skadde og sorterer likdeler. Det er en tøff jobb. En integrert del av det opprivende arbeidet til ZAKAs frivillige er den psykologiske debrief som skjer kort tid etter en større terrorangrep. Takket være profesjonell veiledning av rådgivere fra NATAL (Israel Trauma Center for ofre for terror og krig), er de frivillige er i stand til å snakke om sine ildprøver, og med tid og støtte fra deres familier og andre frivillige kan de gå videre - og forholde seg til den neste tragedien, når og hvor det måtte være. Slik var det også etter de nådeløse scenene under terrorangrepet mot Har Nof synagogen 18.november.To dager senere blie de frivillige som var tilstede på denne hendelsen samlet for rådgivning og støtte i Jerusalem rådhus. De mange ZAKA-frivillige ble delt inn i tre mindre grupper, og den ene etter den andre snakket ut om det de hadde vært vitne til - som i følge ZAKAs styreleder Yehuda Meshi-Zahav selv for veteranfrivillige som hadde opplevd redselen under to intifadaer var blant de vanskeligste og mest traumatiske de noensinne hadde vært i befatning med. For mange av dem var synet av jødiske menn, innpakket i talitot og tefilin, bokstavelig talt kuttet ned midt i morgenbønn, bare for mye å bære. Rådgivningsøkten varte over tre timer, forteller han. De frivillige som var tildelt oppgaven med rettsmedisinske identifikasjoner på Sjamgar begravelseshjem opplevde lignende forferdelige traumer. De måtte ta fingeravtrykk fra blodige hender, fortsatt innpakket i tefilin, som tydelig bar preg av kjøttøksen brukt i angrepet og vitnet om at ofrene hadde prøvd, forgjeves, å forsvare seg mot terroristene, forteller Yehuda Meshi-Zahav. Jerusalems ordfører Nir Barkat (bilde) benyttet anledningen til å uttrykke sin takknemlighet på vegne av folket i hovedstaden og resten av landet, for det uselviske, dedikerte og faglige arbeidet utført av ZAKA-frivillige under terrorangrepet. "ZAKA er en del av konsensus - alle kjenner deres profesjonalitet og respekterer måten dere håndterer de mest komplekse problemstillingene for å hedre de døde," sa Barkat og bemerker at ZAKA "bringer stor ære for det israelske folketog gir inspirasjon til andre frivillige organisasjoner." Kvelden endte i sang - og tårer - mens redningsorganisasjonens frivillige trakk fysisk og følelsesmessig støtte fra hverandre.купить диван в киевематрас детский цена

ZAKA_BarkatNår terroren rammer uskyldige, slik som i Jerusalem 18.november da flere jøder ble hogget ned med økser under morgenbønnen, ser vi gjerne korte overskrifter i avisen som fokuserer på antallet drepte. Men tragedien går langt ut over det. Mange er også skadet, og de psykiske påkjenningene for hjelpepersonellet er betydelige. Den frivillige organisasjonen ZAKA rykker ut, tar seg av skadde og sorterer likdeler. Det er en tøff jobb.

En integrert del av det opprivende arbeidet til ZAKAs frivillige er den psykologiske debrief som skjer kort tid etter en større terrorangrep. Takket være profesjonell veiledning av rådgivere fra NATAL (Israel Trauma Center for ofre for terror og krig), er de frivillige er i stand til å snakke om sine ildprøver, og med tid og støtte fra deres familier og andre frivillige kan de gå videre – og forholde seg til den neste tragedien, når og hvor det måtte være.

Slik var det også etter de nådeløse scenene under terrorangrepet mot Har Nof synagogen 18.november.To dager senere blie de frivillige som var tilstede på denne hendelsen samlet for rådgivning og støtte i Jerusalem rådhus.

De mange ZAKA-frivillige ble delt inn i tre mindre grupper, og den ene etter den andre snakket ut om det de hadde vært vitne til – som i følge ZAKAs styreleder Yehuda Meshi-Zahav selv for veteranfrivillige som hadde opplevd redselen under to intifadaer var blant de vanskeligste og mest traumatiske de noensinne hadde vært i befatning med. For mange av dem var synet av jødiske menn, innpakket i talitot og tefilin, bokstavelig talt kuttet ned midt i morgenbønn, bare for mye å bære. Rådgivningsøkten varte over tre timer, forteller han.

De frivillige som var tildelt oppgaven med rettsmedisinske identifikasjoner på Sjamgar begravelseshjem opplevde lignende forferdelige traumer. De måtte ta fingeravtrykk fra blodige hender, fortsatt innpakket i tefilin, som tydelig bar preg av kjøttøksen brukt i angrepet og vitnet om at ofrene hadde prøvd, forgjeves, å forsvare seg mot terroristene, forteller Yehuda Meshi-Zahav.

Jerusalems ordfører Nir Barkat (bilde) benyttet anledningen til å uttrykke sin takknemlighet på vegne av folket i hovedstaden og resten av landet, for det uselviske, dedikerte og faglige arbeidet utført av ZAKA-frivillige under terrorangrepet.

“ZAKA er en del av konsensus – alle kjenner deres profesjonalitet og respekterer måten dere håndterer de mest komplekse problemstillingene for å hedre de døde,” sa Barkat og bemerker at ZAKA “bringer stor ære for det israelske folketog gir inspirasjon til andre frivillige organisasjoner.”

Kvelden endte i sang – og tårer – mens redningsorganisasjonens frivillige trakk fysisk og følelsesmessig støtte fra hverandre.