Et moderat forbruk av alkohol kan redusere angst og depresjon, relatert til terror og krig. Det viser en amerikansk-israelsk studie foretatt i forbindelse med Operation Cast Lead i Gaza i 2008/2009, skriver Ynet News. Forskerne fant ut at nivået av depresjon blant de som drakk regelmessig var betydelig lavere et år etter operasjonen,, sammenlignet med de som ikke brukte alkohol. "Dette kan være et tilfelle av en selvoppfyllende profeti," sier studiens israelsk forsker, professor Daphna Canetti ved University of Haifa School of Political Science. "Den som drikker alkohol er mer åpen i sosiale sammenhenger, og aksepterer dermed lettere at venner og familiemedlemmer styrker ham og bidrar til å redusere nivåene av depresjon.” Tidligere studier har fokusert på de negative sidene ved alkoholbruk. Denne gangen valgte forskerne fra universiteter i USA og University of Haifa å se nærmere på koblingen mellom sosial støtte fra familie og venner, alkoholforbruk og en tilstand av depresjon i lys av Operation Cast Lead, skriver Ynet News. Rundt 1.300 israelske voksne, både jøder og arabere, deltok i studien, som ble finansiert av det amerikanske National Institute on Mental Health. Respondentene ble spurt om deres eksponering for terror eller rakettangrep, økonomisk skade i lys av terrorhandlinger eller bombene, deres evne til å kjempe for venner og til å håndtere situasjonen, forbruket av alkohol - hovedsakelig vin og øl, og deres politiske synspunkter. Deltakerne svarte på disse spørsmålene to ganger: En gang under Operation Cast Lead, og igjen ca 10 måneder senere. Forskerne nøytraliserte ulike variabler som kan ha påvirket resultatene, for eksempel demografi, politisk ideologi og helsemessige problemer, og undersøkte bare påvirkning av alkohol. Funnene pekte på et høyere nivå av sosial støtte blant alle respondentene, både fra sine familiemedlemmer og fra sine venner, noe som førte til et fall i depresjon. Blant dem som konsumerte alkohol minst en gang i uken var nivået av depresjon mye lavere sammenlignet med de som sjelden eller aldri konsumerte alkohol. Forskerne fant også lavere nivåer av depresjon etter 10 måneder blant de som konsumerte alkohol jevnlig, og pekte på en langsiktig og permanent effekt.  "Alkoholforbruk gjorde sosial støtte mer effektiv i forhold til å redusere depresjonsnivå,"  forklarer professor Canetti. Ifølge forskerne er en mulig forklaring på dette fenomenet at folk som bruker alkohol forventer å få gevinster, hovedsakelig sosiale. Derfor er det sannsynlig at under en krise som rakettangrep fra Gaza har de en tendens til å engasjere seg i "sosial drikking" med venner og familie, og vil være mer åpne for beroligende innflytelse og sosial støtte. Forskerne understreker at tidligere studier peker på de negative effektene av tungt alkoholbruk, og de antar at de positive effektene er knyttet til lave nivåer av kontrollert alkoholforbruk. "Vi har ingen tvil om at det er et visst nivå der alkoholforbruk ikke lenger har en positiv effekt på sosial støtte," konkluderer de. "Ytterligere forskning tar sikte på å finne ut mer nøyaktig hvor denne grensen går. Det er viktig å merke seg at de nye funnene om positiv sammenheng mellom regelmessig alkoholforbruk og redusert depresjon er svært viktige både ut fra et forskningstilsnitt og med bakgrunn i en terapeutisk vurdering," mener de.kreminlb.com.ua/homemagazin.com.ua/

ølEt moderat forbruk av alkohol kan redusere angst og depresjon, relatert til terror og krig. Det viser en amerikansk-israelsk studie foretatt i forbindelse med Operation Cast Lead i Gaza i 2008/2009, skriver Ynet News. Forskerne fant ut at nivået av depresjon blant de som drakk regelmessig var betydelig lavere et år etter operasjonen,, sammenlignet med de som ikke brukte alkohol.

“Dette kan være et tilfelle av en selvoppfyllende profeti,” sier studiens israelsk forsker, professor Daphna Canetti ved University of Haifa School of Political Science. “Den som drikker alkohol er mer åpen i sosiale sammenhenger, og aksepterer dermed lettere at venner og familiemedlemmer styrker ham og bidrar til å redusere nivåene av depresjon.”

Tidligere studier har fokusert på de negative sidene ved alkoholbruk. Denne gangen valgte forskerne fra universiteter i USA og University of Haifa å se nærmere på koblingen mellom sosial støtte fra familie og venner, alkoholforbruk og en tilstand av depresjon i lys av Operation Cast Lead, skriver Ynet News.

Rundt 1.300 israelske voksne, både jøder og arabere, deltok i studien, som ble finansiert av det amerikanske National Institute on Mental Health.

Respondentene ble spurt om deres eksponering for terror eller rakettangrep, økonomisk skade i lys av terrorhandlinger eller bombene, deres evne til å kjempe for venner og til å håndtere situasjonen, forbruket av alkohol – hovedsakelig vin og øl, og deres politiske synspunkter.

Deltakerne svarte på disse spørsmålene to ganger: En gang under Operation Cast Lead, og igjen ca 10 måneder senere. Forskerne nøytraliserte ulike variabler som kan ha påvirket resultatene, for eksempel demografi, politisk ideologi og helsemessige problemer, og undersøkte bare påvirkning av alkohol.

Funnene pekte på et høyere nivå av sosial støtte blant alle respondentene, både fra sine familiemedlemmer og fra sine venner, noe som førte til et fall i depresjon. Blant dem som konsumerte alkohol minst en gang i uken var nivået av depresjon mye lavere sammenlignet med de som sjelden eller aldri konsumerte alkohol.

Forskerne fant også lavere nivåer av depresjon etter 10 måneder blant de som konsumerte alkohol jevnlig, og pekte på en langsiktig og permanent effekt.  “Alkoholforbruk gjorde sosial støtte mer effektiv i forhold til å redusere depresjonsnivå,”  forklarer professor Canetti.

Ifølge forskerne er en mulig forklaring på dette fenomenet at folk som bruker alkohol forventer å få gevinster, hovedsakelig sosiale. Derfor er det sannsynlig at under en krise som rakettangrep fra Gaza har de en tendens til å engasjere seg i “sosial drikking” med venner og familie, og vil være mer åpne for beroligende innflytelse og sosial støtte.

Forskerne understreker at tidligere studier peker på de negative effektene av tungt alkoholbruk, og de antar at de positive effektene er knyttet til lave nivåer av kontrollert alkoholforbruk.

“Vi har ingen tvil om at det er et visst nivå der alkoholforbruk ikke lenger har en positiv effekt på sosial støtte,” konkluderer de. “Ytterligere forskning tar sikte på å finne ut mer nøyaktig hvor denne grensen går. Det er viktig å merke seg at de nye funnene om positiv sammenheng mellom regelmessig alkoholforbruk og redusert depresjon er svært viktige både ut fra et forskningstilsnitt og med bakgrunn i en terapeutisk vurdering,” mener de.