"Til tross for vanskelige forhold har Israel oppnådd bedre resultater på parametere som vekst i BNP, arbeidsledighet, investeringer  etc. enn andre vestlige land," skriver Roi Dvir i en artikkel i den danske avisen Børsen. Han er viseambassadør for Israel i Danmark. I en lengre artikkel går han gjennom situasjonen i den israelske økonomien og mulighetene for samarbeid og gjensidige læringsmuligheter. Han trekker blant annet frem den danske janteloven som en negativ faktor sammenliknet med den israelske satsingen på det enkelte individs positive muligheter: "Når de fleste mennesker tidligere tenkte på israelske økonomi, så de frem til 1990-tallet omrisset av en tradisjonell økonomi basert på landbruks- og tekstilvarer. Titusener av dansker som arbeidet som frivillige i israelske kollektivbruk husker de berømte Jaffa-appelsinene som i årevis var en meget populær israelsk eksportvare," skriver han, og fortsetter: "Situasjonen har  imidlertid endret seg dramatisk i løpet av de 20 siste årene. På samme måten som Danmark er Israel en liten eksportbasert økonomi, som er ekstremt følsom overfor utviklingen i verden. Derfor ble det israelske markedet også rammet av de globale økonomiske tilbakeslagene omkring årtusenskiftet og mot slutten av det forrige tiåret. Israel, som ble en del av OECD i 2010, har imidlertid oppnådd bedre resultater på parametere som vekst i BNP, arbeidsløshet, investeringer osv. enn andre vestlige land. Disse resultatene kan i høy grad tilskrives den ansvarlige fiskale kurs som har vært stukket ut av den israelske sentralbanken under ledelse av nasjonalbankdirektør Stanley Fisher, so fratrådte for få måneder siden. Siden sin grunnleggelse har Israel alltid lagt stor vekt på teknologi, innovasjon og faglig tyngde. Israel investerer normalt  omkring 5 prosent av BNP i forskning og utvikling. Den høyeste rate i verden. Nyttevirkningen av denne investeringen er avspeilet i det høye faglige nivået på de israelske universitetene og vitenskapelige institusjonene og det relativt store antallet nobelprisvinnere som stammer fra Israel. Kjælenavnene “Start-up Nation” og “Silicon Wadi” er nettopp oppstått som følge av Israels høye antall nystartede virksomheter og venture-kapitalfond. Det  unike økosystemet som  eksisterer i Israel danner sammen med den israelske  innovative karakteren et solid grunnlag for vekst og internasjonalt  samarbeide. I det israelske utdanningssystemet blir det satt spesielt fokus på utmerkelse, hvert skolebarn behandles so unikt og spesielt. Etter å ha bodd en stund i Danmark har jeg merket meg forskjellene mellom våres system og en praksis der janteloven er gjeldende. Jeg har også vært vitne til den igangværende interne debatten i Danmark om eventuell tilpasning av utdanningssystemet til moderne utfordringer. Det er viktig å legge merke til at den israelske økonomien står overfor betydelige utfordringer. Sommeren 2011 protesterte hundretusener av israelere mot de høye levekostnadene, de voksende forskjellene mellom rik og fattig og den manglende sammenhengen mellom de gunstige markedsøkonomiske tallene og deres dagligliv. En av de modellene som støttes av mange er den skandinaviske velferdsmodellen. På grunn a de eksisterende sosiale og kulturelle forskjellene mellom Israel og Skandinavia er tanken ikke å kopiere denne modellen, men kanskje absorbere elementer fra den, som kan øke graden av sosial ansvarlighet i Israel. I denne forbindelsen kan vi helt sikkert lære av Danmarks erfaringer. Det er også klart at inngåelse av fredsavtaler med palestinerne og de øvrige arabiske landene vil tillate Israel å sett av flere ressurser til viktige sivile spørsmål og sette ned utgiftene til forsvarsbudsjettet. Vi vil svært gjerne opplev en økonomisk forbedring blant palestinerne og i de arabiske landene. Reelt har det i de siste årene pågått et vellykket og intensivt økonomisk samarbeid mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, og vi vil gjerne utvide det enda mer. Den israelske regjeringen tar i sin finanspolitikk sikt på å takle det voksende budsjettunderskuddet. Dessuten tas det skritt for å øke sysselsettingen, spesielt i to hovedsektorer av det israelske samfunnet; Blant ultra ortodokse jødiske menn og arabiske kvinner. Som følge av demografiske forhold forventes disse gruppene å øke deres relative størrelse i det israelske samfunnet. Derfor er deres suksessfulle integrering på det israelske arbeidsmarkedet av avgjørende betydning for veksten i den israelske økonomien. På den  bilaterale fronten ønsker jeg i stor utstrekning til å medvirke til et bedre kjennskap til de eksisterende mulighetene for bilateral handel i både danske og israelske foretakskretser. Denne handelen har en verdi på ca. 300 millioner dollar og er fremdeles langt fra å nå sitt fulle potensiale mellom to avanserte økonomier. Jeg har i Danmark opplevd en oppriktig forståelse for Israels økonomiske resultater og ekte ønske om et samarbeid. Jeg håper å se en liknende interesse fra israelsk side og en enda bedre eksponering av de forskjellige mulighetene i Danmark fr israelsk næringsliv."кухни в киевекухни на заказ киев

Israel_grûnder“Til tross for vanskelige forhold har Israel oppnådd bedre resultater på parametere som vekst i BNP, arbeidsledighet, investeringer  etc. enn andre vestlige land,” skriver Roi Dvir i en artikkel i den danske avisen Børsen. Han er viseambassadør for Israel i Danmark. I en lengre artikkel går han gjennom situasjonen i den israelske økonomien og mulighetene for samarbeid og gjensidige læringsmuligheter. Han trekker blant annet frem den danske janteloven som en negativ faktor sammenliknet med den israelske satsingen på det enkelte individs positive muligheter:

“Når de fleste mennesker tidligere tenkte på israelske økonomi, så de frem til 1990-tallet omrisset av en tradisjonell økonomi basert på landbruks- og tekstilvarer. Titusener av dansker som arbeidet som frivillige i israelske kollektivbruk husker de berømte Jaffa-appelsinene som i årevis var en meget populær israelsk eksportvare,” skriver han, og fortsetter:

“Situasjonen har  imidlertid endret seg dramatisk i løpet av de 20 siste årene. På samme måten som Danmark er Israel en liten eksportbasert økonomi, som er ekstremt følsom overfor utviklingen i verden. Derfor ble det israelske markedet også rammet av de globale økonomiske tilbakeslagene omkring årtusenskiftet og mot slutten av det forrige tiåret. Israel, som ble en del av OECD i 2010, har imidlertid oppnådd bedre resultater på parametere som vekst i BNP, arbeidsløshet, investeringer osv. enn andre vestlige land.

Disse resultatene kan i høy grad tilskrives den ansvarlige fiskale kurs som har vært stukket ut av den israelske sentralbanken under ledelse av nasjonalbankdirektør Stanley Fisher, so fratrådte for få måneder siden.

Siden sin grunnleggelse har Israel alltid lagt stor vekt på teknologi, innovasjon og faglig tyngde. Israel investerer normalt  omkring 5 prosent av BNP i forskning og utvikling. Den høyeste rate i verden.

Nyttevirkningen av denne investeringen er avspeilet i det høye faglige nivået på de israelske universitetene og vitenskapelige institusjonene og det relativt store antallet nobelprisvinnere som stammer fra Israel.

Kjælenavnene “Start-up Nation” og “Silicon Wadi” er nettopp oppstått som følge av Israels høye antall nystartede virksomheter og venture-kapitalfond.

Det  unike økosystemet som  eksisterer i Israel danner sammen med den israelske  innovative karakteren et solid grunnlag for vekst og internasjonalt  samarbeide.

I det israelske utdanningssystemet blir det satt spesielt fokus på utmerkelse, hvert skolebarn behandles so unikt og spesielt. Etter å ha bodd en stund i Danmark har jeg merket meg forskjellene mellom våres system og en praksis der janteloven er gjeldende. Jeg har også vært vitne til den igangværende interne debatten i Danmark om eventuell tilpasning av utdanningssystemet til moderne utfordringer.

Det er viktig å legge merke til at den israelske økonomien står overfor betydelige utfordringer. Sommeren 2011 protesterte hundretusener av israelere mot de høye levekostnadene, de voksende forskjellene mellom rik og fattig og den manglende sammenhengen mellom de gunstige markedsøkonomiske tallene og deres dagligliv.

En av de modellene som støttes av mange er den skandinaviske velferdsmodellen. På grunn a de eksisterende sosiale og kulturelle forskjellene mellom Israel og Skandinavia er tanken ikke å kopiere denne modellen, men kanskje absorbere elementer fra den, som kan øke graden av sosial ansvarlighet i Israel. I denne forbindelsen kan vi helt sikkert lære av Danmarks erfaringer.

Det er også klart at inngåelse av fredsavtaler med palestinerne og de øvrige arabiske landene vil tillate Israel å sett av flere ressurser til viktige sivile spørsmål og sette ned utgiftene til forsvarsbudsjettet.

Vi vil svært gjerne opplev en økonomisk forbedring blant palestinerne og i de arabiske landene. Reelt har det i de siste årene pågått et vellykket og intensivt økonomisk samarbeid mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, og vi vil gjerne utvide det enda mer.

Den israelske regjeringen tar i sin finanspolitikk sikt på å takle det voksende budsjettunderskuddet. Dessuten tas det skritt for å øke sysselsettingen, spesielt i to hovedsektorer av det israelske samfunnet; Blant ultra ortodokse jødiske menn og arabiske kvinner. Som følge av demografiske forhold forventes disse gruppene å øke deres relative størrelse i det israelske samfunnet. Derfor er deres suksessfulle integrering på det israelske arbeidsmarkedet av avgjørende betydning for veksten i den israelske økonomien.

På den  bilaterale fronten ønsker jeg i stor utstrekning til å medvirke til et bedre kjennskap til de eksisterende mulighetene for bilateral handel i både danske og israelske foretakskretser. Denne handelen har en verdi på ca. 300 millioner dollar og er fremdeles langt fra å nå sitt fulle potensiale mellom to avanserte økonomier.

Jeg har i Danmark opplevd en oppriktig forståelse for Israels økonomiske resultater og ekte ønske om et samarbeid. Jeg håper å se en liknende interesse fra israelsk side og en enda bedre eksponering av de forskjellige mulighetene i Danmark fr israelsk næringsliv.”