Ved Universitetet i Tel Aviv har de oppdaget et protein som dreper bakterier. Det kan bety at det kan erstatte antibiotikabehandlingen, skriver miff.no med Ha’aretz. som kilde. Forskere har i mange tiår advart mot at bakterier blir stadig mer resistente mot antibiotika.  Forskningsteamet ved Universitetet i Tel Aviv har derfor vært ute eter å finne en erstatning for dagens antibiotika.  Teamet er ledet av professor Udi Qimron. De har kommet over et protein som forhindrer bakterier fra å dele seg og derfor blir ødelagt, skriver Ha’aretz. I kampen mot bakteriene benytter forskerne verdens vanligste livsform: Bakteriofager. Det er en svært liten form for virus som ikke er skadelig for mennesker. Men på samme måten som virus injiserer de ulike DNA inn i en celle, tar kontroll over den og reproduserer seg i den. Når den har reprodusert rundt 2-300 bakteriofager inne i vertscellen sprekker den og nye bakteriofager kan infisere andre celler. Så mye som 5.000 bakteriofager kan feste seg på én enkelt celle. Bakterier og bakteriofager er “naturlige fiender”, forklarer Qimron. - Bakterier blir infisert med bakteriofager, som er deres naturlige fiende, og som i de fleste tilfeller dreper dem. Helt siden vi oppdaget bakteriofager på begynnelsen av 1900-tallet, har forskere forstått at ut i fra prinsippet “fienden av fienden er din venn”, kan fager bli brukt medisinsk for å bekjempe bakterier, forteller han. Forskerne har arbeidet med å forstå rollen som de 56 genene bakteriofagen T7 injiserer i E-koli-bakteriene. Proteinet kjent som Gen 0.4 har som egenskap at det stenger av cellens evne til å reprodusere seg selv og medfører derfor at cellen til slutt sprekker. Nå forsøker forskerne å sikre seg patent på Gen 0.4. Ifølge Qimron kan “potensielt dette proteinet bli antibiotikaens ideelle erstatter”. Men også i forhold til bakteriofager har bakterier vist motstandsmekanismer, på samme måte som mot dagens antibiotika. Likevel kan det, om det viser seg å bli vellykket, være en god erstatning for antibiotika på mellomlang sikt, på et tidspunkt der forskerne sliter med å finne nye og mer effektive former av behandlingen.

bakterierVed Universitetet i Tel Aviv har de oppdaget et protein som dreper bakterier. Det kan bety at det kan erstatte antibiotikabehandlingen, skriver miff.no med Ha’aretz. som kilde. Forskere har i mange tiår advart mot at bakterier blir stadig mer resistente mot antibiotika.  Forskningsteamet ved Universitetet i Tel Aviv har derfor vært ute eter å finne en erstatning for dagens antibiotika.  Teamet er ledet av professor Udi Qimron. De har kommet over et protein som forhindrer bakterier fra å dele seg og derfor blir ødelagt, skriver Ha’aretz.

I kampen mot bakteriene benytter forskerne verdens vanligste livsform: Bakteriofager. Det er en svært liten form for virus som ikke er skadelig for mennesker. Men på samme måten som virus injiserer de ulike DNA inn i en celle, tar kontroll over den og reproduserer seg i den. Når den har reprodusert rundt 2-300 bakteriofager inne i vertscellen sprekker den og nye bakteriofager kan infisere andre celler. Så mye som 5.000 bakteriofager kan feste seg på én enkelt celle. Bakterier og bakteriofager er “naturlige fiender”, forklarer Qimron.

– Bakterier blir infisert med bakteriofager, som er deres naturlige fiende, og som i de fleste tilfeller dreper dem. Helt siden vi oppdaget bakteriofager på begynnelsen av 1900-tallet, har forskere forstått at ut i fra prinsippet “fienden av fienden er din venn”, kan fager bli brukt medisinsk for å bekjempe bakterier, forteller han.

Forskerne har arbeidet med å forstå rollen som de 56 genene bakteriofagen T7 injiserer i E-koli-bakteriene. Proteinet kjent som Gen 0.4 har som egenskap at det stenger av cellens evne til å reprodusere seg selv og medfører derfor at cellen til slutt sprekker. Nå forsøker forskerne å sikre seg patent på Gen 0.4. Ifølge Qimron kan “potensielt dette proteinet bli antibiotikaens ideelle erstatter”.

Men også i forhold til bakteriofager har bakterier vist motstandsmekanismer, på samme måte som mot dagens antibiotika. Likevel kan det, om det viser seg å bli vellykket, være en god erstatning for antibiotika på mellomlang sikt, på et tidspunkt der forskerne sliter med å finne nye og mer effektive former av behandlingen.