"Det var sabbat i går, og jødene supplerte turistene i det palestinske markedet i Gamlebyen. De jødiske butikkene i Vest Jerusalem er stengt på sabbaten. Det er fridag, og en god mulighet til å rusle rundt i det arabiske kvartalet. Her kjøper de jødiske lysestaker og hodeplagg, og dersom de er idealistiske nok kan de også kjøpe t-skjorter med tekster som «We love the israeli army»," skriver Jan Simonsen i et nytt reisebrev fra Jerusalem. Simonsen er medlem av Norsk-Israelsk Handelskammer og er for tiden på reise i Israel.  Her er hans beskrivelse av markedet i Israels hovedstadens gamleby: "I det muslimske kvarteret kan jødene blant annet kjøpe sine lysestaker og hodeplagg av snart 17 år gamle Jacob.  Han er ikke i slekt med mine venner, som tilhører Abdeen-familien, men han dukker opp hver morgen og åpne butikken deres. Når mine venner kommer fra Vestbredden en times tid senere, er alt på plass. Jacob var ikke noe skolelys. Han mistrivdes på skolen, og droppet ut da han var 13 år. Da begynte han å vanke i markedet. Han hjalp til med å bære varene fra butikken og ut på fortauet, sprang ærend for å kjøpe te og kaffe til butikkeiere og kunder, og hjalp til med å stenge butikkene om kveldene. Når mine venner måtte forlate butikken for å besøke ett toalett eller for å gå til moskeen for å be, passet han på butikken, og begynte så smått å prøve seg som selger. I dag prater Jacob flytende hebraisk, mer enn godt nok engelsk, og nok russisk til å føre en samtale med en russer. De fleste kundene i markedet er israelske jøder, amerikanere og russere. Dessuten klarer han å gjøre prisene forstått for italiensk og spansk.  Og han er blitt god i hoderegning. Her må pristilbudene raskt dukke opp i hodet på flere valutaer, og det er viktig å huske omtrent hva de ulike suvenirene kan selges for uten å havne under innkjøpsprisen. Det finnes mange Jacob-er i markedet. Han er ikke den første jeg har truffet.  Her er det jobb for alle skoletrøtte elever. De lærer kanskje ikke matematikk, naturfag og historie, men de lærer fra livet, og de ender ofte opp som butikkselger, til slutt gjerne med en egen butikk. Og de lærer respekt for mennesker, for amerikanere, russere, nordmenn og israelere. For kristne og jøder.  Det er noe av det interessante med markedet i Jerusalem. Her selger palestinere fra Hebron, Ramallah og Øst Jerusalem syv armede lysestaker og jødiske hodeplagg til jøder, og kristusfigurer av oliventre og hellige oljer til kristne. Det foregår i en vennlig krangel om prisene. I all fordragelighet. Hadde det vært mulig burde markedsøkonomien som system fått en Nobel Fredspris. Man skyter ikke den man selger varene sine til. I alle fall ikke så lenge det er håp om at de kommer tilbake for å kjøpe mer".

“Det var sabbat i går, og jødene supplerte turistene i det palestinske markedet i Gamlebyen. De jødiske butikkene i Vest Jerusalem er stengt på sabbaten. Det er fridag, og en god mulighet til å rusle rundt i det arabiske kvartalet. Her kjøper de jødiske lysestaker og hodeplagg, og dersom de er idealistiske nok kan de også kjøpe t-skjorter med tekster som «We love the israeli army»,” skriver Jan Simonsen i et nytt reisebrev fra Jerusalem. Simonsen er medlem av Norsk-Israelsk Handelskammer og er for tiden på reise i Israel.  Her er hans beskrivelse av markedet i Israels hovedstadens gamleby:

“I det muslimske kvarteret kan jødene blant annet kjøpe sine lysestaker og hodeplagg av snart 17 år gamle Jacob.  Han er ikke i slekt med mine venner, som tilhører Abdeen-familien, men han dukker opp hver morgen og åpne butikken deres. Når mine venner kommer fra Vestbredden en times tid senere, er alt på plass.

Jacob var ikke noe skolelys. Han mistrivdes på skolen, og droppet ut da han var 13 år. Da begynte han å vanke i markedet. Han hjalp til med å bære varene fra butikken og ut på fortauet, sprang ærend for å kjøpe te og kaffe til butikkeiere og kunder, og hjalp til med å stenge butikkene om kveldene. Når mine venner måtte forlate butikken for å besøke ett toalett eller for å gå til moskeen for å be, passet han på butikken, og begynte så smått å prøve seg som selger.

I dag prater Jacob flytende hebraisk, mer enn godt nok engelsk, og nok russisk til å føre en samtale med en russer. De fleste kundene i markedet er israelske jøder, amerikanere og russere. Dessuten klarer han å gjøre prisene forstått for italiensk og spansk.  Og han er blitt god i hoderegning. Her må pristilbudene raskt dukke opp i hodet på flere valutaer, og det er viktig å huske omtrent hva de ulike suvenirene kan selges for uten å havne under innkjøpsprisen.

Det finnes mange Jacob-er i markedet. Han er ikke den første jeg har truffet.  Her er det jobb for alle skoletrøtte elever. De lærer kanskje ikke matematikk, naturfag og historie, men de lærer fra livet, og de ender ofte opp som butikkselger, til slutt gjerne med en egen butikk.

Og de lærer respekt for mennesker, for amerikanere, russere, nordmenn og israelere. For kristne og jøder.  Det er noe av det interessante med markedet i Jerusalem. Her selger palestinere fra Hebron, Ramallah og Øst Jerusalem syv armede lysestaker og jødiske hodeplagg til jøder, og kristusfigurer av oliventre og hellige oljer til kristne. Det foregår i en vennlig krangel om prisene. I all fordragelighet. Hadde det vært mulig burde markedsøkonomien som system fått en Nobel Fredspris. Man skyter ikke den man selger varene sine til. I alle fall ikke så lenge det er håp om at de kommer tilbake for å kjøpe mer”.