Under gårsdagens møte i Norsk Kulturråd ble danseprosjektet Red one & Heaven or Tel Aviv bevilget en støtte på 980 000kr. Selv om Kulturrådet selvsagt skal tildele støtte basert på kunstneriske argument innstilte et underutvalg på å gi avslag, på rent politisk grunnlag, forteller Aftenposten. Kulturrådet valgte å sette skapet på plass, og la vekt på de kunstneriske kvalitetene ved prosjektet.  Det var andre gangen Bærum kulturhus søkte om økonomiske midler fra Norsk kulturråd for å gjennomføre danseprosjektet med to koreografer fra Israel. Første gangen ble det gitt avslag. Men denne gangen var søknaden bedre, mente Arne Fagerholt, kulturrådsmedlem og leder for utvalget for dans. Han var i mindretall i utvalget sitt. Jeg synes det var feil av flertallet ikke å gå inn for gi bevilgning til dette prosjektet. Som tidligere sjef for Carte Blanche vet jeg at man ikke kommer utenom Israel i dans. Forrige gang fikk prosjektet avslag på kunstnerisk grunnlag, mens denne gangen støtter jeg bevilgning nettopp på grunn av det faglige grunnlaget. Et eventuelt politisk motiv kan og bør ikke være en begrunnelse for et vedtak, påpekte han under møtet, i følge Aftenpostens referat. Utvalgsmedlemmene Zezé Kolstad og Amanda Steggell gikk etter det Aftenposten erfarer imot å støtte prosjektet på grunn av deres politiske overbevisning, og ifølge Fagerholt spesielt på grunn av at den israelske ambassaden har besluttet å bevilge 75.000 kroner til prosjektet. Det fjerde medlemmet, Leif Hernes var inhabil i behandlingen av saken. Kolstad vil ikke utdype standpunktet sitt overfor Aftenposten, og heller ikke Kulturrådets vedtak. «Når det er dissens i en sak er det vanlig at saken fremmes for rådet, men jeg tar beslutningen til etterretning. Utover det vil jeg ikke si noe», sier hun til avisen. Fagerholt fikk ensidig støtte av kulturrådet i sitt standpunkt i saken, både på å bevilge penger til danseprosjektet og for sitt prinsipielle syn. «Kulturrådet skal ikke ta stilling til politikk, men alle våre standpunkt skal være begrunnet av kunstnerisk skjønn», sa Ingar Sletten Kolloen. Forfatterkollega Erik Fosnes Hansen var enig. «Hvis vi skulle si nei, ville vi ikke sagt nei til en politikk, men til et land», mente han. «Det hadde vært noe helt annet hvis danseprosjektet var en del av den israelske statens programmaskineri. Vi må ikke straffe enkeltmennesker», fremholdt Asta Busingye Lydersen. Kulturrådsleder Yngve Slettholm henviste til en lignende sak, da kulturrådet i 2009 gikk inn for å støtte Morten Traaviks prosjekt «The Promised Land» om idoldyrking i den vestlige verden og Nord-Korea. Jeg ble invitert til debatt på Kulturnytt i NRK med en Frp-politiker som kritiserte kunstprosjektet. Da som nå mener jeg at det politiske er irrelevant. Kulturrådets beslutning skal være kunstnerisk argumentert, fremholder han. Slettholm fortalte i en pause i møtet at han ikke var overrasket over rådets enstemmig syn. «I løpet av dette året har jeg vi hatt prinsipielle diskusjoner om, og jeg er trygg på at det fortsatt er enighet om armlengdeprinsippet mellom kultur og politikk, sa han ifølge Aftenposten. Kultursjef Morten Walderhaug i Bærum kulturhus er sammen med Siri Leonardsen prosjektansvarlig for Red one & Heaven or Tel Aviv. Han uttrykte stor glede over at kulturrådet gikk inn for å støtte danseprosjektet. Det var riktig beslutning av kulturrådet. Dette er et spennende talentutviklingsprosjekt, Ut i scenekunsten, som vi gjennomfører for andre gang. Sist gang var i 2011 med prosjektet No no & Jericho, og da samarbeidet vi med blant annet canadiske kunstnere. Denne gangen skal vi arbeide med den israelske koreografduoen Yossi Berg og Oded Graf, forteller han. Vi mottar støtte fra flere hold, og den israelske ambassaden er en del av det. Det er ikke uvanlig at man får støtte fra et lands ambassade når det er det landet vi samarbeider med, sier Fagerholt Han ser heller ikke noe problem i at den israelske ambassaden støtter prosjektet til Bærum kulturhus. Ambassaden pleier å være flink til å dra nytte av slike prosjekter, men det trenger ikke å ligge noe politisk i det. Vi må se forbi konflikten i Midtøsten. Dette handler ikke om politikk, men dans, begrunner han. Prosjekter «ut i scenekunsten» som «Red one & Heaven or Tel Aviv» er en del av, er initiert av Bærum Kulturhus, kultur.akershus og Norsk Scenekunstbruk, og formålet er å produsere forestillinger på høyt kunstnerisk nivå ved å benytte unge profesjonelle utøvende scenekunstnere. Det er et mål at man gjennom et kunstnerisk produksjonsarbeid også skal gi de medvirkende verdifull kompetanse innen administrasjon av eget arbeid, formidling, søknadsskriving, turnéplanlegging og gjennomføring. Prosjektet er unikt i Norsk sammenheng og søker å heve kompetansen i det unge norske dansemiljøet ytterligere. Det vil styrke arbeidsmulighetene for nyutdannede dansekunstnere, og gi dem en erfaring som vil være verdifull i videre karrieren, skriver Bærum Kulturhus på sin nettside. Kulturrådet har støtteordninger for en rekke ulike kunstformål, deriblant prosjektstøtte for utvikling og produksjon av dansekunst utenfor de offentlige støttede institusjoner. Ordningen har som formål å stimulere og styrke utvikling og produksjon av dansekunst gjennom prosjekttilskudd til kunstneriske initiativ utenfor de offentlig støttede institusjonene. Det gis prosjekttilskudd til enkeltproduksjoner eller flere produksjoner for en tidsavgrenset periode, maksimalt over fire år. Prosjekt(-ene) må være kunstnerisk begrunnet. Tildelinger blir gjort to ganger i året, og det ble i går ble det fattet vedtak om i alt kr. 8 889 000 kr. til ulike norske prosjekter.

Under gårsdagens møte i Norsk Kulturråd ble danseprosjektet Red one & Heaven or Tel Aviv bevilget en støtte på 980 000kr. Selv om Kulturrådet selvsagt skal tildele støtte basert på kunstneriske argument innstilte et underutvalg på å gi avslag, på rent politisk grunnlag, forteller Aftenposten. Kulturrådet valgte å sette skapet på plass, og la vekt på de kunstneriske kvalitetene ved prosjektet.  Det var andre gangen Bærum kulturhus søkte om økonomiske midler fra Norsk kulturråd for å gjennomføre danseprosjektet med to koreografer fra Israel.

Første gangen ble det gitt avslag. Men denne gangen var søknaden bedre, mente Arne Fagerholt, kulturrådsmedlem og leder for utvalget for dans. Han var i mindretall i utvalget sitt.

Jeg synes det var feil av flertallet ikke å gå inn for gi bevilgning til dette prosjektet. Som tidligere sjef for Carte Blanche vet jeg at man ikke kommer utenom Israel i dans. Forrige gang fikk prosjektet avslag på kunstnerisk grunnlag, mens denne gangen støtter jeg bevilgning nettopp på grunn av det faglige grunnlaget. Et eventuelt politisk motiv kan og bør ikke være en begrunnelse for et vedtak, påpekte han under møtet, i følge Aftenpostens referat.

Utvalgsmedlemmene Zezé Kolstad og Amanda Steggell gikk etter det Aftenposten erfarer imot å støtte prosjektet på grunn av deres politiske overbevisning, og ifølge Fagerholt spesielt på grunn av at den israelske ambassaden har besluttet å bevilge 75.000 kroner til prosjektet. Det fjerde medlemmet, Leif Hernes var inhabil i behandlingen av saken. Kolstad vil ikke utdype standpunktet sitt overfor Aftenposten, og heller ikke Kulturrådets vedtak. «Når det er dissens i en sak er det vanlig at saken fremmes for rådet, men jeg tar beslutningen til etterretning. Utover det vil jeg ikke si noe», sier hun til avisen.

Fagerholt fikk ensidig støtte av kulturrådet i sitt standpunkt i saken, både på å bevilge penger til danseprosjektet og for sitt prinsipielle syn. «Kulturrådet skal ikke ta stilling til politikk, men alle våre standpunkt skal være begrunnet av kunstnerisk skjønn», sa Ingar Sletten Kolloen. Forfatterkollega Erik Fosnes Hansen var enig. «Hvis vi skulle si nei, ville vi ikke sagt nei til en politikk, men til et land», mente han.

«Det hadde vært noe helt annet hvis danseprosjektet var en del av den israelske statens programmaskineri. Vi må ikke straffe enkeltmennesker», fremholdt Asta Busingye Lydersen. Kulturrådsleder Yngve Slettholm henviste til en lignende sak, da kulturrådet i 2009 gikk inn for å støtte Morten Traaviks prosjekt «The Promised Land» om idoldyrking i den vestlige verden og Nord-Korea.

Jeg ble invitert til debatt på Kulturnytt i NRK med en Frp-politiker som kritiserte kunstprosjektet. Da som nå mener jeg at det politiske er irrelevant. Kulturrådets beslutning skal være kunstnerisk argumentert, fremholder han.

Slettholm fortalte i en pause i møtet at han ikke var overrasket over rådets enstemmig syn. «I løpet av dette året har jeg vi hatt prinsipielle diskusjoner om, og jeg er trygg på at det fortsatt er enighet om armlengdeprinsippet mellom kultur og politikk, sa han ifølge Aftenposten.

Kultursjef Morten Walderhaug i Bærum kulturhus er sammen med Siri Leonardsen prosjektansvarlig for Red one & Heaven or Tel Aviv. Han uttrykte stor glede over at kulturrådet gikk inn for å støtte danseprosjektet.

Det var riktig beslutning av kulturrådet. Dette er et spennende talentutviklingsprosjekt, Ut i scenekunsten, som vi gjennomfører for andre gang. Sist gang var i 2011 med prosjektet No no & Jericho, og da samarbeidet vi med blant annet canadiske kunstnere. Denne gangen skal vi arbeide med den israelske koreografduoen Yossi Berg og Oded Graf, forteller han.

Vi mottar støtte fra flere hold, og den israelske ambassaden er en del av det. Det er ikke uvanlig at man får støtte fra et lands ambassade når det er det landet vi samarbeider med, sier Fagerholt Han ser heller ikke noe problem i at den israelske ambassaden støtter prosjektet til Bærum kulturhus. Ambassaden pleier å være flink til å dra nytte av slike prosjekter, men det trenger ikke å ligge noe politisk i det. Vi må se forbi konflikten i Midtøsten. Dette handler ikke om politikk, men dans, begrunner han.

Prosjekter «ut i scenekunsten» som «Red one & Heaven or Tel Aviv» er en del av, er initiert av Bærum Kulturhus, kultur.akershus og Norsk Scenekunstbruk, og formålet er å produsere forestillinger på høyt kunstnerisk nivå ved å benytte unge profesjonelle utøvende scenekunstnere. Det er et mål at man gjennom et kunstnerisk produksjonsarbeid også skal gi de medvirkende verdifull kompetanse innen administrasjon av eget arbeid, formidling, søknadsskriving, turnéplanlegging og gjennomføring. Prosjektet er unikt i Norsk sammenheng og søker å heve kompetansen i det unge norske dansemiljøet ytterligere. Det vil styrke arbeidsmulighetene for nyutdannede dansekunstnere, og gi dem en erfaring som vil være verdifull i videre karrieren, skriver Bærum Kulturhus på sin nettside.

Kulturrådet har støtteordninger for en rekke ulike kunstformål, deriblant prosjektstøtte for utvikling og produksjon av dansekunst utenfor de offentlige støttede institusjoner.

Ordningen har som formål å stimulere og styrke utvikling og produksjon av dansekunst gjennom prosjekttilskudd til kunstneriske initiativ utenfor de offentlig støttede institusjonene. Det gis prosjekttilskudd til enkeltproduksjoner eller flere produksjoner for en tidsavgrenset periode, maksimalt over fire år. Prosjekt(-ene) må være kunstnerisk begrunnet. Tildelinger blir gjort to ganger i året, og det ble i går ble det fattet vedtak om i alt kr. 8 889 000 kr. til ulike norske prosjekter.