Beduinkvinner tilbys jobber
Israels industri- og arbeidsdepartement har nå gått sammen med det statseide telecom-firmaet Bezeq for å gjøre det mulig for arabiske beduinkvinner å ta steget inn i arbeidsstyrken, skriver Senter Mot Antisemittisme på sin hjemmeside, med den arabske avisen Al-Arabiya som kilde. Den undertrykkende patriakalske livsstilen disse befinner seg i forbyr nemlig beduinkvinnene å gå til arbeide. Nå avhjelpes dette problemet noe ved at man oppretter et callsenter inne i en moske.
“Beduinkvinner vil gjerne jobbe, de fleste av dem. Og de ønsker å være en del av arbeidsmarkedet for på den måten å bidra til familiens økonomi sammen med sine ektemenn. Men fordi det ikke finnes noen arbeidsplasser i landsbyen, og fordi de ikke kan jobbe utenfor den, er mange av dem forhindret fra å være en del av arbeidsstyrken,” sier Mahmoud Alamour, som er direktør for senteret.
Nå har flere titalls beduinkvinner konkurransedyktige lønninger uten å måtte bryte de sosiale normene. En av beduinkvinnene sier til avisen Al-Arabiya at hun er svært glad for å kunne jobbe i det israelske firmaet. “Jeg er så stolt av meg selv nå. For som beduinjente begynte jeg med to tomme hender,” sa hun.
En annen av beduinkvinnene som er ansatt i Bezeq sier at hun setter pris på å kunne gå hjem innimellom hvis for eksempel ett av barna blir syk. “Bezeq hjelper meg. De gir oss lov å gå hjem og passe på barna våre.”
Mange av kvinnene ser på jobben som en mulighet til å skaffe seg høyere levestandard som følge av økte inntekter, men også til å få mer utdannelse. Noen sparer til å kunne studere på universitet senere.
Bezeq sier de er veldig fornøyd med det nye callsenteret, og de planlegger å utvide.
Flere andre israelske firmaer har også planer om å involvere beduinsamfunnene i arbeidsstyrken.
Det er rundt 170.000 beduiner i Israel, omtrent en tidel av Israels arabiske befolkning. Det er høyere andel fattige her enn blant den jødiske majoriteten, og utdannelsen er lavere. I de senere årene har mange beduiner lært å sette pris på urbaniteten, og har flyttet inn til byene eller landsbyene rundt om i Negev-ørkenen.
Al-Arabiya skriver at kunnskapene i hebraisk hos de ansatte i senteret har steget dramatisk etter tiltaket. Kvinnene har arabisk som morsmål. Flesteparten av innringerne snakker hebraisk.
Naifa al-Nabari, kvinnekoordinator ved Rayan, et bemanningsfirma, sier at den største hindringen for rekrutteringen var å få å plass de ti første kvinnene. Etterpå kunne disse oppmuntre kvinnene i sitt eget miljø til å søke jobb i senteret.
