Høyere utdanning avgjørende for økonomisk vekst
«Vi er vant til å se Kina og India som framtidige teknologiske supermakter, men det er en feil. De to landene har ikke high tech i den israelske og amerikanske forstand,» uttalte Abby Joseph Cohen under et møte i Technion , Israel Institute of Technology, forrige uke. Hun er partner i selskapet Goldman Sach og senior amerikanske investeringsbankstrateg. Hun talte over temaet «Økonomisk vekst og innovasjon», skriver det israelske forretningsbladet Globes.
«Kina og India produserer produkter som krever relativt enkel teknologi og en billig arbeidskraft, og ikke produkter med høy merverdi. Innenfor rammen av avansert teknologi er USA og Israel på toppen av tabellen og det er en utmerket grunn til optimisme», sa hun. Abby Joseph Cohen mente også at Sveits og Tyskland lå høyt på listen, med Kina, India og Brasil på vei oppover.
Hun beskrev Technion-Cornell Inovation Innstitute i New York City, et joint venture mellom de to universitetene for anvendt teknologi og forskning, som en svært viktig sammenslåing for å fremme utdanning for vitenskap og teknologi. «Forståelse for utdanning er en forutsetning for økonomisk vekst og bærekraft. Investering i utdanning er den viktigste økonomiske investeringen og Technion Cornell University venture i New York er et utmerket eksempel på en slik investering,» sa hun, og fortsatte:
«Økonomer elsker å snakke om BNP og tilstanden i kapitalmarkedet og andre variabler som indekser i et lands økonomiske situasjon, mens her snakker jeg om indekser som påvirker den langsiktige økonomiske situasjonen, og god utdanning er den viktigste enkelkilde som påvirker langsiktig økonomisk vekst. Vi må forstå at høyere utdanning er en integrert del av effektiv økonomisk politikk».
«Det er også en nær sammenheng mellom høyere utdanning og økonomisk situasjon og sysselsetting på det personlige plan. I USA er arbeidsledigheten blant den generelle befolkningen 8,2 %, mens blant universitetsutdannete personer er den mindre enn 4 %. Den gjennomsnittlige årslønnen for den viktigste familieforsørgeren i en familie for collegeakademikere er på 85.000 dollar, mot kun 20 000 dollar for dem uten høyskoleutdanning. Videre, mens den amerikanske resesjonen rammet alle sektorer i form av arbeidsledighet og lønnsnivå, var de uten høyskoleutdanning hardest rammet, » sa Joseph Cohen.
Hun la til: «I Israel er tallene like. 50 % av personer med bare åtte år videregående utdanning eller mindre lever under fattigdomsgrensen, mot bare 10 % av personer med en høyskoleutdanning. Et høyt nivå av fattigdom, som er kjent, er utbredt blant de ultra-ortodokse og arabere, og to av de viktigste grunnene til dette er fraværet av en høyskoleutdanning og den gjennomsnittlige størrelsen på familier i disse gruppene.»
