Ifølge tall fra OECD jobber israelerne gjennomsnittlig 2.000 timer i året. Det er mer enn både nordmenn, briter og tyskere. Nordmenn jobber i snitt 1 414 timer årlig fremgår det av den samme OECD-rapporten, mens britene jobber 1650 timer og tyskerne 1419 timer. Israelere jobber hele 251 flere timer i året mer enn gjennomsnittet i OECD. Den israelske arbeidsuke er 43 timer, mer enn 40 timer i USA, og 37 i Danmark. «Hvis deltidsarbeid og delte arbeidsplasser blir tatt hensyn til, ligger gjennomsnittlig antall arbeidstimer pr. uke på 36,2 timer, som fortsatt er høyere enn OECDs gjennomsnitt på 33,4 timer," sier Tel Aviv Universitetets fritidsforsker Dr. Tal Soffer til det israelske forretningsbladet Globes. "Ingen omfattende undersøkelse har blitt gjennomført om fritid i Israel siden tidlig på 1990-tallet," sier professor Reuven Grunau fra det hebraiske universitetet i Jerusalem. "En slik studie er vanskelig å produsere fordi det krever intensivt samarbeid. Respondentene får et spørreskjema som må fylles ut hvert kvartal, noe som er vanskelig å få dem til å gjøre." "Å produsere en fullstendig og omfattende undersøkelse krever finansiering som ikke eksisterer for fritidsforskning," sier en talsmann fra det israelske statistiske sentralbyrået til avisen. OECD har imidlertid foretatt en relativt fersk spørreundersøkelse om holdningene til fritid og arbeid i de forskjellige medlemslandene, Den viser at israelerne bruker mindre tid til familien enn folk bosatt i de fleste andre OECD-land. De arbeider hardt, og har liten tillit til sin regjering, uansett hvem som måtte sitte der. Likevel, når de blir spurt svarer 72 % av befolkningen i Israel at de er fornøyd med livet sitt. Det er flere enn OECD-gjennomsnittet på 59 %. «Det er mer i livet enn den harde tallene for BNP og økonomisk statistikk», sier Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Men basert på Better Life Index, er det ikke mye mer i livet til israelerne enn arbeid, skriver den israelske avisen Haaretz. OECD-indeksen, som sporer trivsel, tester blant annet balansen som israelerne strever med mellom arbeid og hjem: Israel skårer påfallende lavt blant de 34 OECD medlemsland når det gjelder tid til familien. Israelerne vier relativt lite tid til familie og hobbyer hver uke. OECD-indeksen angir parametere som tid viet til fritid og personlig pleie etter jobb, og antall arbeidstimer per dag. Bare i Mexico, Tyrkia og Japan, blant medlemslandene, brukes det mindre tid til familie og fritid enn i Israel. Mest tid til fritid og familie i forhold til arbeid bruker dansker, nordmenn, finner og tyskere. Tal Soffer sier at israelerne tar mindre fritid enn sine kolleger i vestlige land, på grunn av tidligere arbeidskraftkontrakter. "I Israel er det stor frykt mot brudd på arbeidskraftstrukturer og en tendens til å handle forsiktig og nølende på dette punktet. Det virker som om Israels beslutningstakere ser på landene der radikale økningen ble gjort i fritiden, slik som 35-dagers arbeidsuke i Frankrike, og den negative økonomiske effekten av disse tiltakene.

Ifølge tall fra OECD jobber israelerne gjennomsnittlig 2.000 timer i året. Det er mer enn både nordmenn, briter og tyskere. Nordmenn jobber i snitt 1 414 timer årlig fremgår det av den samme OECD-rapporten, mens britene jobber 1650 timer og tyskerne 1419 timer. Israelere jobber hele 251 flere timer i året mer enn gjennomsnittet i OECD. Den israelske arbeidsuke er 43 timer, mer enn 40 timer i USA, og 37 i Danmark.

«Hvis deltidsarbeid og delte arbeidsplasser blir tatt hensyn til, ligger gjennomsnittlig antall arbeidstimer pr. uke på 36,2 timer, som fortsatt er høyere enn OECDs gjennomsnitt på 33,4 timer,” sier Tel Aviv Universitetets fritidsforsker Dr. Tal Soffer til det israelske forretningsbladet Globes.

“Ingen omfattende undersøkelse har blitt gjennomført om fritid i Israel siden tidlig på 1990-tallet,” sier professor Reuven Grunau fra det hebraiske universitetet i Jerusalem. “En slik studie er vanskelig å produsere fordi det krever intensivt samarbeid. Respondentene får et spørreskjema som må fylles ut hvert kvartal, noe som er vanskelig å få dem til å gjøre.”
“Å produsere en fullstendig og omfattende undersøkelse krever finansiering som ikke eksisterer for fritidsforskning,” sier en talsmann fra det israelske statistiske sentralbyrået til avisen.

OECD har imidlertid foretatt en relativt fersk spørreundersøkelse om holdningene til fritid og arbeid i de forskjellige medlemslandene, Den viser at israelerne bruker mindre tid til familien enn folk bosatt i de fleste andre OECD-land. De arbeider hardt, og har liten tillit til sin regjering, uansett hvem som måtte sitte der.

Likevel, når de blir spurt svarer 72 % av befolkningen i Israel at de er fornøyd med livet sitt. Det er flere enn OECD-gjennomsnittet på 59 %. «Det er mer i livet enn den harde tallene for BNP og økonomisk statistikk», sier Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Men basert på Better Life Index, er det ikke mye mer i livet til israelerne enn arbeid, skriver den israelske avisen Haaretz.

OECD-indeksen, som sporer trivsel, tester blant annet balansen som israelerne strever med mellom arbeid og hjem: Israel skårer påfallende lavt blant de 34 OECD medlemsland når det gjelder tid til familien. Israelerne vier relativt lite tid til familie og hobbyer hver uke.

OECD-indeksen angir parametere som tid viet til fritid og personlig pleie etter jobb, og antall arbeidstimer per dag. Bare i Mexico, Tyrkia og Japan, blant medlemslandene, brukes det mindre tid til familie og fritid enn i Israel. Mest tid til fritid og familie i forhold til arbeid bruker dansker, nordmenn, finner og tyskere.

Tal Soffer sier at israelerne tar mindre fritid enn sine kolleger i vestlige land, på grunn av tidligere arbeidskraftkontrakter. “I Israel er det stor frykt mot brudd på arbeidskraftstrukturer og en tendens til å handle forsiktig og nølende på dette punktet. Det virker som om Israels beslutningstakere ser på landene der radikale økningen ble gjort i fritiden, slik som 35-dagers arbeidsuke i Frankrike, og den negative økonomiske effekten av disse tiltakene.