En delegasjon samer reiser i februar til Israel for å lære om hvordan israelerne har blåst liv i hebraisk og gjort språkopplæringen oppsiktsvekkende effektiv, skriver Dagen. Delegasjonen er sammensatt av representanter fra kommunene Lavangen og Hattfjelldal, samt Universitetet i Nordland. De er med på et prosjekt i regi av Fylkesmannen i Nordland som skal styrke samiskopplæringen. Lavangen kommune står for den praktiske utviklingen mens Universitetet i Nordland står for den faglige veiledningen. Gruppen tok kontakt med Israels ambassade i Oslo for å undersøke om det var mulig å få til en studietur. «Det samiske samfunnet sliter med å ta tilbake språket», sier Lars Roar Halonen til Dagen. Han jobber med språkopplæring for barn i Lavangen kommune i Sør–Troms. Mens samisk står sterkt i områder av Finnmark der samene er i flertall, er situasjonen langt mer utfordrende i områder i Troms og Nordland der samene er i mindretall. Lavangen kommune har allerede etablert en egen avdeling i Fossbakken barnehage der åtte barn får samisk språkopplæring. Halonen synes starten er lovende, men ønsker å oppnå bedre resultater. Særlig interessant er det å finne metoder som kan gjøre det mer overkommelig å lære samisk også for voksne mennesker som har jobb og familie. Fra før har de hentet inspirasjon fra Wales, som har fått til mye på språkfeltet, men waliserne forteller at de har fått ideene sine fra Israel. Den samme henvisningen har samene fått fra andre som har lykkes med å revitalisere utrydningstruede språk, skriver Dagen. «Det gjør at vi ønsker å lære av Israel», sier Halonen. Han har store forventninger til utbyttet av å besøke flere ulpan-klasser i Israel, der det foregår hebraiskundervisning. Nordmennene skal dessuten møte representanter for det israelske utdanningsdepartementet og Hebrew University og besøke Holocaust-museet Yad Vashem. Halonen karakteriserer resultatene Israel har oppnådd innenfor språkopplæring som ubegripelige. Han påpeker at utgangspunktet var vanskelig i og med at hebraisk så sent som etter krigen bare var et religiøst språk for de fleste jøder. Nå er det millioner som har hebraisk som morsmål. Ambisjonene i det samiske språkprosjektet er langt mer beskjedne, i og med at det bare bor rundt 40.000 samer i Norge. Men de håper å hente noe av den samme oppdriften. «Vi er veldig glade for samarbeidet som det ser ut til at vi får i stand», sier Halonen. Planen er at informasjonssjef Hildegunn Hansen ved Israels ambassade skal ledsage gruppen.

En delegasjon samer reiser i februar til Israel for å lære om hvordan israelerne har blåst liv i hebraisk og gjort språkopplæringen oppsiktsvekkende effektiv, skriver Dagen. Delegasjonen er sammensatt av representanter fra kommunene Lavangen og Hattfjelldal, samt Universitetet i Nordland. De er med på et prosjekt i regi av Fylkesmannen i Nordland som skal styrke samiskopplæringen. Lavangen kommune står for den praktiske utviklingen mens Universitetet i Nordland står for den faglige veiledningen. Gruppen tok kontakt med Israels ambassade i Oslo for å undersøke om det var mulig å få til en studietur.

«Det samiske samfunnet sliter med å ta tilbake språket», sier Lars Roar Halonen til Dagen. Han jobber med språkopplæring for barn i Lavangen kommune i Sør–Troms. Mens samisk står sterkt i områder av Finnmark der samene er i flertall, er situasjonen langt mer utfordrende i områder i Troms og Nordland der samene er i mindretall.

Lavangen kommune har allerede etablert en egen avdeling i Fossbakken barnehage der åtte barn får samisk språkopplæring. Halonen synes starten er lovende, men ønsker å oppnå bedre resultater. Særlig interessant er det å finne metoder som kan gjøre det mer overkommelig å lære samisk også for voksne mennesker som har jobb og familie. Fra før har de hentet inspirasjon fra Wales, som har fått til mye på språkfeltet, men waliserne forteller at de har fått ideene sine fra Israel. Den samme henvisningen har samene fått fra andre som har lykkes med å revitalisere utrydningstruede språk, skriver Dagen.

«Det gjør at vi ønsker å lære av Israel», sier Halonen. Han har store forventninger til utbyttet av å besøke flere ulpan-klasser i Israel, der det foregår hebraiskundervisning. Nordmennene skal dessuten møte representanter for det israelske utdanningsdepartementet og Hebrew University og besøke Holocaust-museet Yad Vashem.

Halonen karakteriserer resultatene Israel har oppnådd innenfor språkopplæring som ubegripelige. Han påpeker at utgangspunktet var vanskelig i og med at hebraisk så sent som etter krigen bare var et religiøst språk for de fleste jøder. Nå er det millioner som har hebraisk som morsmål. Ambisjonene i det samiske språkprosjektet er langt mer beskjedne, i og med at det bare bor rundt 40.000 samer i Norge. Men de håper å hente noe av den samme oppdriften. «Vi er veldig glade for samarbeidet som det ser ut til at vi får i stand», sier Halonen. Planen er at informasjonssjef Hildegunn Hansen ved Israels ambassade skal ledsage gruppen.