Det nærmer seg julefeiring. Samtidig feirer israelerne Hanukka. En jødisk høytid som varer i åtte dager. Den startet onsdag kveld. I denne tiden tenner både jøder og kristne lysestaker som minner om Menorah, men har flere lys, forteller dr. Michal Rachel Suissa. Hun er leder for Senter mot Antisemittisme.  Disse helligdagene ble innstiftet av ypperstepresten, makkabeeren Yehuda og hans menn etter at de befridde Tempelplassen i Jerusalem fra grekerne og de frafalne jødene (mityavnim), i 164 eller 165 f.Kr, forteller hun på nettstedet antisemittisme.no. Her forklarer hun bakgrunnen for disse viktige dagene i de fleste israeleres liv, og hvordan de feires: Hanukka er en jødisk helligdagsperiode på 8 dager fra den 25. i Kislev til den 2. i måneden Tevet.  I år begynner Hanukka den 21. desember om kvelden.  Disse helligdagene ble innstiftet av ypperstepresten, makkabeeren Yehuda og hans menn etter at de befridde Tempelplassen i Jerusalem fra grekerne og de frafalne jødene (mityavnim), i 164 eller 165 f.Kr. Selve navnet Hanukka kommer fra det hebraiske ordet lahanoch som betyr å innvie.  Alteret i Tempelet ble gjeninnviet av makkabeerne etter at de hadde renset og helliggjort Tempelplassen.  I følge Makkabeerboken 4: 36-60, befridde Yehuda Hamakkabi (makkabeeren) Jerusalem etter at han hadde vunnet kampen mot grekeren Lisias.  Yehuda renset Tempelet for de greske avgudene og laget nytt seremoniutstyr, da alt var stjålet eller vanhelliget.  Den 25. dagen i måneden Kislev var den første dagen Tempelet på ny ble brukt etter at Antiochus vanhelliget det.  Jødene feiret deretter tempelåpningen i 8 dager med fest og bønn. Under Hanukka tenner man lys i 8 dager i en lysestake som på hebraisk heter hanukia.  Den har plass til 8 lys pluss ett til som brukes til å tenne de 8 lysene.  Det heter shamash, tjener.  Den første dagen tenner man ett lys og tjeneren.  Deretter tennes hver dag ett nytt lys helt til 8 pluss tjeneren er tent på den siste dagen i Hanukka. Selve gjerningen (Mitzva) er å tenne lys ved solnedgang og sette det i vinduskarmen slik at folk kan se det og minnes Tempelets historie.  På grunn av jødeforfølgelsene ble det farlig for jødene å sette hanukiaen på et synlig sted, og derfor måtte de gjemme det inne i huset. Jødene er forpliktet til å tenne lys i sine hjem, kvinner som menn.  Den første kvelden fremsier man 3 bønner: She hechyanu hvor man takker G-d som gjorde det mulig for oss å oppleve dette på nytt.  Den andre er Al hahdlaka hvor man velsigner og takker G-d for selve lystenningen.  Den tredje heter Al hanes hvor man velsigner og takker G-d for det store miraklet som skjedde ved befrielsen av Tempelet.  (Bønnene kommer litt senere). Det var i Frankrike på 1300-tallet at en ukjent poet skrev den berømte Hanukka-sangen ”Maoz tsor Yeshuati” (Min borg, min frelses klippe).  Denne sangen er en hyllest og takk til G-d for hendelsen.  Den synges rett etter at man har tent lysene. Snurrebass (dreidel) er barnas (og også voksnes) favorittleketøy under Hanukka.  Snurrebassene er pyntet med jødiske symboler og følgende vers: ”Nes gadol haya på” (Et stort mirakel skjedde her).  I diasporaen skrev man på snurrebassene: ”Et stort mirakel skjedde der”. Som sagt begynner kvelden med å tenne lys, synge og dreie snurrebassene.  Så kommer den søte delen: den heter sufganiyot, jødiske berlinerboller.  Bollene er stekt i olje for å minnes oljemirakelet (se nedenfor).  Levivot, eller latkes på jiddisch, er laget av poteter, revet på et råkostjern og stekt i olje.  Disse er populære både blant jøder som kommer fra den arabiskkontrollerte del av verden (sefaradim), og blant jøder som kommer fra Europa (askenazim). Den 8.  dagen i Hanukka leser man fra 4. Mosebok 7:84 ”Det var gavene fra Israels høvdinger den gang alteret ble salvet og vigslet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler og tolv gullskåler.”  Siste kvelden, den åttende Hanukka-dagen, blir spesielt feiret av skolebarn i synagogen. Hvorfor 8 dager? Svaret finner vi i Makkabeernes bok 2:1:9: ”Nå minner vi dere om å feire den løvhyttefesten som holdes i måneden Kislev.”  Et annet argument finner vi i Talmud, Sabbatsbok kap. 21: Fra hvor kommer Hanukka? spurte våre lærde rabbinere.  Fra den 25. Kislev skal vi glede oss i 8 dager for at Hashmonayim, makkabeerne, kjempet og vant krigen mot grekerne som vanhelliget Templet.  makkabeerne gjenfant der kun en liten oljekrukke som var stemplet med yppersteprestens segl.  Den oljen var egentlig bare nok for en dag, men den ga likevel lys i 8 dager.  Denne fortellingen setter fokus på selve oljemiraklet, og mindre på seieren over fiendene.  Jødedommens klare budskap er at man aldri skal glede seg når fiender taper. Det er forbudt å bruke Hanukka-lys til annet enn deres hellige formål.  Dette er for å minnes at lyset i selve Tempelet kun ble brukt til et bestemt hellig formål. En spesiell Hanukka-bønn I synagogen ber man en spesiell bønn under Hanukka som kalles Al Hanisim: Om miraklene.  Der heter det: ”Og i særdeleshet takker vi Deg for de underne, den befrielse, den mektige bistand, som Du øvde, for de kampene som Du førte for vår fedre i de dagene og på denne tid, i ypperstepresten Mattityahu, hasmoneerens Jochanans sønn, og hans sønners dager.  Den gang da det greske riket stod opp mot Ditt folk Israel for å bringe det til å glemme Din lære og overtrede din viljes bud.  Da stod Du dem bi i nødens stund i din store barmhjertighet.  Du førte deres strid, kjempet for deres rett og hevnet deres hevn.  Du gav de sterke i de svakes hender, de mange i de fås hånd, de urene i de renes hånd, de udugelige i de frommes hender og de overmodige i deres hånd, som var nidkjære for din lære.  Da skapte Du deg et stort og helliget navn i Din Verden, da skapte Du ditt folk Israel for stor frelse og befrielse, som kjennes ennu den dag i dag.  Og deretter gikk dine barn inn i Din innerste helligdom og ryddet Ditt Tempel og renset Ditt hellige sted og tente lys i Din helligdoms forgård og innstiftet innvielsesfestens 8 dager for å takke og prise Ditt store navn.” Hva sier Rabbiner Kook om Hanukka? I følge rabbiner Kook ville grekerne ikke bare ta alt det materielle som jødene eide, men også utrydde den jødiske levemåten.  Ydmykhet og renhet som er kjerneverdier i en jødisk familie, sto stikk i strid med den greske levemåten, hvor selvdyrkelse, kroppspleie, sport og umiddelbart selvbehag sto øverst på listen.  Jødene gjemte seg bak klær og lover.  Konflikten mellom disse to kulturene var stor.  (les om Rabinner Kook i NIS-info 3/2005) I følge rabbiner Kook, står de 8 lys i Hanukka for Torahens lys, profetienes lys, klokskapens lys, modighetens lys, gledens lys, barmhjertighets lys og kjærlighetens lys.  Kook sier at det finnes noen som hevder at en universell fred vil kunne bli en realitet bare dersom menneskene tilegner seg de samme egenskaper og tanker.  Den ekte freden, sier rabbineren, vil være mulig kun dersom menneskene blir i stand til å respektere andres meninger som de selv ikke står for.  Det er slik at ting som tilsynelatende ser unødvendige ut, kan vise seg å inneholde en ekte lærdom.  Derfor er hanukiaen bygget av 8 lys som sammen representerer en helhet. Om Israel og folkeslagene sier han at den greske kulturen skapte et stort problem og en prøvelse for jødene.  Den materielle verden og ”det gode liv” som den greske kulturen stod for, ble til en stor fristelse.  Om den greske kulturen skrev Rabbi Yehuda Halevi at ”den har blomster uten frukt” og Rabbi Kook sier at vi takker G-d for at vi gang på gang klarer å stå mot disse prøvelsene og fristelsene.  Hanukka avsluttes med bønnen Al hanisim om miraklene.  Prøvelsen det jødiske folk har hatt ved å stå mot den greske kulturen har raffinert dem og styrket deres tro på Israels G-d. Bønn og sang Følgende 3 bønner brukes i Hanukka.  Den første ber vi kun den første kvelden: Lovet være Deg, Herre vår Gud, Verdens Konge, som gjorde undergjerninger for våre fedre i de dagene og ved denne tid. Lovet være Deg, Herre vår Gud, Verdens Konge, som har holdt oss i live og bevarte oss og ledet oss til denne Stund. Disse Lys tenner vi til minne om de seire, de mirakler og underfulle gjerninger, som Du har fullført for våre fedre ved dine hellige prester.  Og i alle de åtte Hanukka-dager er disse lys hellige, og ingen bruk må vi gjøre av dem; kun til beskuelse skal de stå, for at vi skal takke Deg for Dine undergjerninger og mirakler og for Din hjelp. httpv://www.youtube.com/watch?v=qSJCSR4MuhU&feature=share  

Det nærmer seg julefeiring. Samtidig feirer israelerne Hanukka. En jødisk høytid som varer i åtte dager. Den startet onsdag kveld. I denne tiden tenner både jøder og kristne lysestaker som minner om Menorah, men har flere lys, forteller dr. Michal Rachel Suissa. Hun er leder for Senter mot Antisemittisme.  Disse helligdagene ble innstiftet av ypperstepresten, makkabeeren Yehuda og hans menn etter at de befridde Tempelplassen i Jerusalem fra grekerne og de frafalne jødene (mityavnim), i 164 eller 165 f.Kr, forteller hun på nettstedet antisemittisme.no. Her forklarer hun bakgrunnen for disse viktige dagene i de fleste israeleres liv, og hvordan de feires:

Hanukka er en jødisk helligdagsperiode på 8 dager fra den 25. i Kislev til den 2. i måneden Tevet.  I år begynner Hanukka den 21. desember om kvelden.  Disse helligdagene ble innstiftet av ypperstepresten, makkabeeren Yehuda og hans menn etter at de befridde Tempelplassen i Jerusalem fra grekerne og de frafalne jødene (mityavnim), i 164 eller 165 f.Kr.

Selve navnet Hanukka kommer fra det hebraiske ordet lahanoch som betyr å innvie.  Alteret i Tempelet ble gjeninnviet av makkabeerne etter at de hadde renset og helliggjort Tempelplassen.  I følge Makkabeerboken 4: 36-60, befridde Yehuda Hamakkabi (makkabeeren) Jerusalem etter at han hadde vunnet kampen mot grekeren Lisias.  Yehuda renset Tempelet for de greske avgudene og laget nytt seremoniutstyr, da alt var stjålet eller vanhelliget.  Den 25. dagen i måneden Kislev var den første dagen Tempelet på ny ble brukt etter at Antiochus vanhelliget det.  Jødene feiret deretter tempelåpningen i 8 dager med fest og bønn.

Under Hanukka tenner man lys i 8 dager i en lysestake som på hebraisk heter hanukia.  Den har plass til 8 lys pluss ett til som brukes til å tenne de 8 lysene.  Det heter shamash, tjener.  Den første dagen tenner man ett lys og tjeneren.  Deretter tennes hver dag ett nytt lys helt til 8 pluss tjeneren er tent på den siste dagen i Hanukka.

Selve gjerningen (Mitzva) er å tenne lys ved solnedgang og sette det i vinduskarmen slik at folk kan se det og minnes Tempelets historie.  På grunn av jødeforfølgelsene ble det farlig for jødene å sette hanukiaen på et synlig sted, og derfor måtte de gjemme det inne i huset.

Jødene er forpliktet til å tenne lys i sine hjem, kvinner som menn.  Den første kvelden fremsier man 3 bønner: She hechyanu hvor man takker G-d som gjorde det mulig for oss å oppleve dette på nytt.  Den andre er Al hahdlaka hvor man velsigner og takker G-d for selve lystenningen.  Den tredje heter Al hanes hvor man velsigner og takker G-d for det store miraklet som skjedde ved befrielsen av Tempelet.  (Bønnene kommer litt senere).

Det var i Frankrike på 1300-tallet at en ukjent poet skrev den berømte Hanukka-sangen ”Maoz tsor Yeshuati” (Min borg, min frelses klippe).  Denne sangen er en hyllest og takk til G-d for hendelsen.  Den synges rett etter at man har tent lysene.

Snurrebass (dreidel) er barnas (og også voksnes) favorittleketøy under Hanukka.  Snurrebassene er pyntet med jødiske symboler og følgende vers: ”Nes gadol haya på” (Et stort mirakel skjedde her).  I diasporaen skrev man på snurrebassene: ”Et stort mirakel skjedde der”.

Som sagt begynner kvelden med å tenne lys, synge og dreie snurrebassene.  Så kommer den søte delen: den heter sufganiyot, jødiske berlinerboller.  Bollene er stekt i olje for å minnes oljemirakelet (se nedenfor).  Levivot, eller latkes på jiddisch, er laget av poteter, revet på et råkostjern og stekt i olje.  Disse er populære både blant jøder som kommer fra den arabiskkontrollerte del av verden (sefaradim), og blant jøder som kommer fra Europa (askenazim).

Den 8.  dagen i Hanukka leser man fra 4. Mosebok 7:84 ”Det var gavene fra Israels høvdinger den gang alteret ble salvet og vigslet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler og tolv gullskåler.”  Siste kvelden, den åttende Hanukka-dagen, blir spesielt feiret av skolebarn i synagogen.

Hvorfor 8 dager?

Svaret finner vi i Makkabeernes bok 2:1:9: ”Nå minner vi dere om å feire den løvhyttefesten som holdes i måneden Kislev.”  Et annet argument finner vi i Talmud, Sabbatsbok kap. 21: Fra hvor kommer Hanukka? spurte våre lærde rabbinere.  Fra den 25. Kislev skal vi glede oss i 8 dager for at Hashmonayim, makkabeerne, kjempet og vant krigen mot grekerne som vanhelliget Templet.  makkabeerne gjenfant der kun en liten oljekrukke som var stemplet med yppersteprestens segl.  Den oljen var egentlig bare nok for en dag, men den ga likevel lys i 8 dager.  Denne fortellingen setter fokus på selve oljemiraklet, og mindre på seieren over fiendene.  Jødedommens klare budskap er at man aldri skal glede seg når fiender taper.

Det er forbudt å bruke Hanukka-lys til annet enn deres hellige formål.  Dette er for å minnes at lyset i selve Tempelet kun ble brukt til et bestemt hellig formål.

En spesiell Hanukka-bønn

I synagogen ber man en spesiell bønn under Hanukka som kalles Al Hanisim: Om miraklene.  Der heter det:

”Og i særdeleshet takker vi Deg for de underne, den befrielse, den mektige bistand, som Du øvde, for de kampene som Du førte for vår fedre i de dagene og på denne tid, i ypperstepresten Mattityahu, hasmoneerens Jochanans sønn, og hans sønners dager.  Den gang da det greske riket stod opp mot Ditt folk Israel for å bringe det til å glemme Din lære og overtrede din viljes bud.  Da stod Du dem bi i nødens stund i din store barmhjertighet.  Du førte deres strid, kjempet for deres rett og hevnet deres hevn.  Du gav de sterke i de svakes hender, de mange i de fås hånd, de urene i de renes hånd, de udugelige i de frommes hender og de overmodige i deres hånd, som var nidkjære for din lære.  Da skapte Du deg et stort og helliget navn i Din Verden, da skapte Du ditt folk Israel for stor frelse og befrielse, som kjennes ennu den dag i dag.  Og deretter gikk dine barn inn i Din innerste helligdom og ryddet Ditt Tempel og renset Ditt hellige sted og tente lys i Din helligdoms forgård og innstiftet innvielsesfestens 8 dager for å takke og prise Ditt store navn.”

Hva sier Rabbiner Kook om Hanukka?

I følge rabbiner Kook ville grekerne ikke bare ta alt det materielle som jødene eide, men også utrydde den jødiske levemåten.  Ydmykhet og renhet som er kjerneverdier i en jødisk familie, sto stikk i strid med den greske levemåten, hvor selvdyrkelse, kroppspleie, sport og umiddelbart selvbehag sto øverst på listen.  Jødene gjemte seg bak klær og lover.  Konflikten mellom disse to kulturene var stor.  (les om Rabinner Kook i NIS-info 3/2005)

I følge rabbiner Kook, står de 8 lys i Hanukka for Torahens lys, profetienes lys, klokskapens lys, modighetens lys, gledens lys, barmhjertighets lys og kjærlighetens lys.  Kook sier at det finnes noen som hevder at en universell fred vil kunne bli en realitet bare dersom menneskene tilegner seg de samme egenskaper og tanker.  Den ekte freden, sier rabbineren, vil være mulig kun dersom menneskene blir i stand til å respektere andres meninger som de selv ikke står for.  Det er slik at ting som tilsynelatende ser unødvendige ut, kan vise seg å inneholde en ekte lærdom.  Derfor er hanukiaen bygget av 8 lys som sammen representerer en helhet.

Om Israel og folkeslagene sier han at den greske kulturen skapte et stort problem og en prøvelse for jødene.  Den materielle verden og ”det gode liv” som den greske kulturen stod for, ble til en stor fristelse.  Om den greske kulturen skrev Rabbi Yehuda Halevi at ”den har blomster uten frukt” og Rabbi Kook sier at vi takker G-d for at vi gang på gang klarer å stå mot disse prøvelsene og fristelsene.  Hanukka avsluttes med bønnen Al hanisim om miraklene.  Prøvelsen det jødiske folk har hatt ved å stå mot den greske kulturen har raffinert dem og styrket deres tro på Israels G-d.

Bønn og sang

Følgende 3 bønner brukes i Hanukka.  Den første ber vi kun den første kvelden:

Lovet være Deg, Herre vår Gud, Verdens Konge, som gjorde undergjerninger for våre fedre i de dagene og ved denne tid.

Lovet være Deg, Herre vår Gud, Verdens Konge, som har holdt oss i live og bevarte oss og ledet oss til denne Stund.

Disse Lys tenner vi til minne om de seire, de mirakler og underfulle gjerninger, som Du har fullført for våre fedre ved dine hellige prester.  Og i alle de åtte Hanukka-dager er disse lys hellige, og ingen bruk må vi gjøre av dem; kun til beskuelse skal de stå, for at vi skal takke Deg for Dine undergjerninger og mirakler og for Din hjelp.