I fjor gjorde Israel ett av de største gassfunnene i verden, på hele 1600 milliarder kubikkmeter gass. Landet er interessert i å bygge ut gassfeltet, og stortingsrepresentant for Frp og medlem av Finanskomiteen, Jørund Rytman, mener derfor at Norge burde bruke sin kompetanse innen olje og gass til å ta del i en fremtidig israelsk olje- og gassindustri. Muligheten er til stede, for Israel har bedt Norge om hjelp til å få på plass et system som kan hjelpe landet med å utvinne ressursene. Henvendelsen ble besvart av UD, med referanse til den norske holdningen i forhold til havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold. Flere aktører opplever svaret som en kald skulder fra Norges side, og som at UD gjør industrimuligheter til politikk, skriver Teknisk Ukeblad. Det var i mars i år Utenriksdepartementet (UD) mottok en henvendelse fra Israels ambassade i Oslo, med et ønske om at ministeriet med ansvar for nasjonal infrastruktur skulle sende en delegasjon til Norge for å lære av den norske forvaltningsmodellen. Rytman mener at hvis havområdene utenfor Israel og Libanon skaper uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold, vil det være både i Libanons og Israels interesse å få det avklart raskest mulig. «Slik kan begge land begynne å utvinne gass eller olje der ifra. I tillegg ville dette kunne fremme norske interesser, noe norsk utenrikspolitikk dreier seg om. Vi er inne i diktaturstater, ettpartistater og ikke minst i Irak hvor det er utstrakt korrupsjon. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan gå inn i en demokratisk stat som Israel, hvor vi også kan bidra til å løse en konflikt med nabolandene», sier Rytman til Teknisk Ukeblad.. Leder for norsk-israelsk handelskammer, Dag Abrahamsen, har en oppfatning av at den sittende regjeringen ikke synes å ha stor samarbeidsvilje mot Israel. «Dette er jo det samme som at andre nasjoners regjeringer skulle si at de ikke ville samarbeide med Norge fordi vi har hatt uavklarte delelinjer mot Russland. Det er ingen offisiell boikott av Israel, og man kan undre på om det er en politisk agenda som stopper det hele», sier Abrahamsen til Teknisk Ukeblad. Utenriksdepartementet mener det er en prinsipiell og generell holdning som avgjør saken. «Denne holdningen er helt generell og gjelder uavhengig av hvilke stater de overlappende kravene står mellom. Det utslagsgivende faktum er at rettighetene til ressursene ikke er avklart, uavhengig av hvilke stater det gjelder. Norske myndigheter tar ikke stilling til uløste avgrensningsspørsmål, skriver kommunikasjonsdirektør Frode Overland Andersen i en e-post til Teknisk Ukeblad. Ifølge Rytman i FrP gir Norge nå bort en mulighet til andre olje- og gassnasjoner. «Det er bare et spørsmål om tid før amerikanske, britiske eller russiske myndigheter benytter seg av muligheten som israelske myndigheter i utgangspunktet har lagt ut som en rød løper for Norge», sier Rytman.

I fjor gjorde Israel ett av de største gassfunnene i verden, på hele 1600 milliarder kubikkmeter gass. Landet er interessert i å bygge ut gassfeltet, og stortingsrepresentant for Frp og medlem av Finanskomiteen, Jørund Rytman, mener derfor at Norge burde bruke sin kompetanse innen olje og gass til å ta del i en fremtidig israelsk olje- og gassindustri. Muligheten er til stede, for Israel har bedt Norge om hjelp til å få på plass et system som kan hjelpe landet med å utvinne ressursene.

Henvendelsen ble besvart av UD, med referanse til den norske holdningen i forhold til havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold. Flere aktører opplever svaret som en kald skulder fra Norges side, og som at UD gjør industrimuligheter til politikk, skriver Teknisk Ukeblad. Det var i mars i år Utenriksdepartementet (UD) mottok en henvendelse fra Israels ambassade i Oslo, med et ønske om at ministeriet med ansvar for nasjonal infrastruktur skulle sende en delegasjon til Norge for å lære av den norske forvaltningsmodellen.

Rytman mener at hvis havområdene utenfor Israel og Libanon skaper uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold, vil det være både i Libanons og Israels interesse å få det avklart raskest mulig.

«Slik kan begge land begynne å utvinne gass eller olje der ifra. I tillegg ville dette kunne fremme norske interesser, noe norsk utenrikspolitikk dreier seg om. Vi er inne i diktaturstater, ettpartistater og ikke minst i Irak hvor det er utstrakt korrupsjon. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan gå inn i en demokratisk stat som Israel, hvor vi også kan bidra til å løse en konflikt med nabolandene», sier Rytman til Teknisk Ukeblad..

Leder for norsk-israelsk handelskammer, Dag Abrahamsen, har en oppfatning av at den sittende regjeringen ikke synes å ha stor samarbeidsvilje mot Israel.

«Dette er jo det samme som at andre nasjoners regjeringer skulle si at de ikke ville samarbeide med Norge fordi vi har hatt uavklarte delelinjer mot Russland. Det er ingen offisiell boikott av Israel, og man kan undre på om det er en politisk agenda som stopper det hele», sier Abrahamsen til Teknisk Ukeblad.

Utenriksdepartementet mener det er en prinsipiell og generell holdning som avgjør saken.

«Denne holdningen er helt generell og gjelder uavhengig av hvilke stater de overlappende kravene står mellom. Det utslagsgivende faktum er at rettighetene til ressursene ikke er avklart, uavhengig av hvilke stater det gjelder. Norske myndigheter tar ikke stilling til uløste avgrensningsspørsmål, skriver kommunikasjonsdirektør Frode Overland Andersen i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Ifølge Rytman i FrP gir Norge nå bort en mulighet til andre olje- og gassnasjoner. «Det er bare et spørsmål om tid før amerikanske, britiske eller russiske myndigheter benytter seg av muligheten som israelske myndigheter i utgangspunktet har lagt ut som en rød løper for Norge», sier Rytman.