Ingen andre steder i verden kan du finne to land som er så nær hverandre geografisk, men har en så stor forskjell i deres inntekt per innbygger som Israel på den ene siden, og  Vestbredden og Gaza-regioner på den andre, ifølge Zvi Eckstein, tidligere visesentralbanksjef i Bank of Israel og en professor ved Wharton.  Under et nylig foredrag med tittelen "Vestbreddens næringsutvikling og industrialisering," bemerket Eckstein at mens inntekt per innbygger på Vestbredden er mindre enn noen få tusen dollar i året, er Israels ca. 30.00 dollar, skriver avisen Knowledge WhartonToday. Eckstein hevdet at denne økende divergens mellom den økonomiske status i Israel og dets nærmeste nabo vil skape enorme utfordringer for politikere på begge sider av grensen, selv forutsatt at israelerne og palestinerne til slutt smir en varig fredsavtale. Denne enorme økonomiske avstanden har gjort Vestbredden og Gaza svært avhengige av Israels økonomi for arbeidsplasser, overførte betalinger, skatteinnsamlinger, utenrikshandel og andre vekstmuligheter, skriver avisen. Under sin tale poserte Eckstein dette viktige spørsmålet: "Hvis vi antar løsningen i en fredsavtale vil være to selvstendige stater, hva slags økonomisk forhold skal det da være mellom Palestina og Israel?" I en globaliseringens tidsalder har mange forståsegpåere og politikere antatt at en varig fred mellom Israel og dets naboer uunngåelig vil føre til enda tettere økonomisk integrasjon mellom landene i regionen.  Det er også utgangspunktet for den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Eickstein var i følge Knowledge WhartonToday ikke enig. "Jeg tror ikke det er en god idé å bevare alle de tette båndene mellom de to landene”, sa han. "En økonomi med en per capita inntekt på 2000 dollar vil ikke fungere godt med en som har inntekt på $ 30.000. Selv om Israel lider av store problemer med inntektsfordeling, er selv minstelønn i Israel omtrent to og en halv til tre ganger så høy som minstelønnen på Vestbredden. Den gjennomsnittlige bygningsarbeider i Israel, for eksempel, tjener mer penger enn selv en dyktig høyteknologi-arbeider på Vestbredden eller Gaza. Vi kan ikke integrere de to markedene. Vi må styre markedene i stedet, hvis vi ønsker å utvikle langsiktige human kapital på Vestbredden og Gaza,” sa han. “Til dags dato har banen til økonomisk integrasjon mellom de to økonomiene skapt en rekke utilfredsstillende midlertidige løsninger i arbeidsmarkeder”, bemerket Eckstein. “For eksempel er tusenvis av arbeidere fra Palestina som arbeider i Israel uten tillatelse”. “Ett stort problem”, la han til, “er om det bør være en grense på antall arbeidere fra Vestbredden i Israel”. Eckstein mente at det ikke nødvendigvis vil være fornuftig for palestinerne å etterlikne det israelske skattesystemet. "Den skattemessige struktur som vi har i Israel er ikke nødvendigvis den beste for dem," mente han.

Ingen andre steder i verden kan du finne to land som er så nær hverandre geografisk, men har en så stor forskjell i deres inntekt per innbygger som Israel på den ene siden, og  Vestbredden og Gaza-regioner på den andre, ifølge Zvi Eckstein, tidligere visesentralbanksjef i Bank of Israel og en professor ved Wharton.  Under et nylig foredrag med tittelen “Vestbreddens næringsutvikling og industrialisering,” bemerket Eckstein at mens inntekt per innbygger på Vestbredden er mindre enn noen få tusen dollar i året, er Israels ca. 30.00 dollar, skriver avisen Knowledge WhartonToday.

Eckstein hevdet at denne økende divergens mellom den økonomiske status i Israel og dets nærmeste nabo vil skape enorme utfordringer for politikere på begge sider av grensen, selv forutsatt at israelerne og palestinerne til slutt smir en varig fredsavtale.

Denne enorme økonomiske avstanden har gjort Vestbredden og Gaza svært avhengige av Israels økonomi for arbeidsplasser, overførte betalinger, skatteinnsamlinger, utenrikshandel og andre vekstmuligheter, skriver avisen.

Under sin tale poserte Eckstein dette viktige spørsmålet: “Hvis vi antar løsningen i en fredsavtale vil være to selvstendige stater, hva slags økonomisk forhold skal det da være mellom Palestina og Israel?” I en globaliseringens tidsalder har mange forståsegpåere og politikere antatt at en varig fred mellom Israel og dets naboer uunngåelig vil føre til enda tettere økonomisk integrasjon mellom landene i regionen.  Det er også utgangspunktet for den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Eickstein var i følge Knowledge WhartonToday ikke enig.

“Jeg tror ikke det er en god idé å bevare alle de tette båndene mellom de to landene”, sa han. “En økonomi med en per capita inntekt på 2000 dollar vil ikke fungere godt med en som har inntekt på $ 30.000. Selv om Israel lider av store problemer med inntektsfordeling, er selv minstelønn i Israel omtrent to og en halv til tre ganger så høy som minstelønnen på Vestbredden. Den gjennomsnittlige bygningsarbeider i Israel, for eksempel, tjener mer penger enn selv en dyktig høyteknologi-arbeider på Vestbredden eller Gaza. Vi kan ikke integrere de to markedene. Vi må styre markedene i stedet, hvis vi ønsker å utvikle langsiktige human kapital på Vestbredden og Gaza,” sa han.

“Til dags dato har banen til økonomisk integrasjon mellom de to økonomiene skapt en rekke utilfredsstillende midlertidige løsninger i arbeidsmarkeder”, bemerket Eckstein. “For eksempel er tusenvis av arbeidere fra Palestina som arbeider i Israel uten tillatelse”. “Ett stort problem”, la han til, “er om det bør være en grense på antall arbeidere fra Vestbredden i Israel”.

Eckstein mente at det ikke nødvendigvis vil være fornuftig for palestinerne å etterlikne det israelske skattesystemet. “Den skattemessige struktur som vi har i Israel er ikke nødvendigvis den beste for dem,” mente han.