Det er et fenomen at jøder får tildelt mange Nobelpriser - ca. 22 prosent av de hittil utdelte rundt 840 priser er gått til jøder - og denne foreteelsen har nå gjentatt seg ved utnevnelsen av dette året pris i kjemi til den israelske professoren, Daniel Schechtman (70), fra Israels polytekniske læreanstalt, Technion, i Haifa, skriver Norge I Dag sin Israel-korrespondent, Richard Oestermann. Statsminister Benjamin Netanyahu ringte til Schechtman for å gratulere ham på vegne av Israels innbyggere. Ifølge Netanyahu "gir prisen uttrykk for det jødiske folks intellekt". «Alle israelere er i dag glade - og hver jøde er stolt», sa han. Det svenske kongelige Akademis valg av Schechtman skyldes hans oppdagelse av hvordan "solide materier" skal oppfattes. Han har funnet "kvasikrystallmønster" i atomer som man har trodd var "umulige". Ifølge Akademiet har Schechtmans ved sin oppdagelse, som stammer så langt tilbake som fra 1982, påvist atomer i et krystall "pakket" i et mønster som ikke kan gjentas - motsatt enn tidligere oppfatninger om at atomer er pakket inne i et krystall i symmetriske mønstre. Den svenske institusjonen sier at Schchtmans oppdagelse er svært kontroversiell, og at han under forsvaret av sine oppdagelser ble anmodet om å forlate forskergruppen sin.  «Hans kamp tvang i siste instans vitenskapsmenn til igjen å overveie oppfatningen av materiers sanne natur», heter det i den svenske uttalelsen. Blant de mange andre som gratulerte Schechtman, var Technions president, professor Peretz Lavie, som uttalte at Schechtmans oppdagelser "har endret vitenskapens ansikt", og at Schechtman "er en svært enestående forsker". «På den ene siden har han en eksepsjonell internasjonal status, og på den andre siden er han en av de mest avholdte og beskjedne i Technion», sa Lavie. Nyheten om valget av ham spredte seg på få minutter, som en ild. Lederen for undervisningskomiteen i Knesset, Alex Miller, gratulerte Schechtman med disse ordene: - «Denne seieren viser igjen at "den menneskelige kapital" er staten Israels viktigste strategiske aktiv. Investering i undervisning og kvalitativ og undersøkende høyere lærdom resulterer ikke bare i økonomisk og kulturell vekst, men fører også stor ære til Israel verden over». Schechtman selv var overveldet og sa bare: "Det føles praktfullt". Hans kone, professor Tzipora Schechtman, sa: «Alle sa at Dan ville vinne, men han insisterte på at det ikke ville skje - fordi han er så beskjeden. Vi har gått gjennom mange års studier, investering, hardt arbeid og kamp, men han var sta. Men spør meg ikke om hva han har oppdaget, for det kan jeg ikke si noe om». Med Nobelprisæren følger et beløp på 10 millioner svenske kroner. Før denne tildelingen er Nobelprisen gått til følgende israelere: Litteraturprisen: Shmuel Yosef Agnon, fredsprisen: Menahem Begin, Yitzhak Rabin og Shimon Peres, kjemiprisen: Avram Hersko, Aron Chichanover og Ada Yonath, økonomiprisen: Robert Aumann og Daniel Kahneman. Mens mange nasjoner er svært stolte av deres Nobelprismottagere, har jødene en tendens til å bagatellisere den store jødiske andelen, kanskje fordi de ikke ønsker å komme i fokus, være for prominente eller ikke ønsker å vekke misunnelse, skriver Norge I Dags sin korrespondent. En kommentar til fenomenet med den store andel jøder blant Nobelprisvinnerne er kommet fra lederen av et institutt for politikk og strategi i byen Herzliya, dr. Uzi Arad, som sier: «Grunnen til det uforholdsmessige store antallet av jødiske Nobelprisvinnere er kanskje den verdi jøder tillegger lærdom og kunnskap. Jøder har ikke lagt så stor vekt på den fysiske verden. Tradisjonen om overveielser og lærdom har skjerpet det vitebegjærlige jødiske sinnet. Det krever en nysgjerrig, utradisjonell tankegang å bryte inn i nye områder og gjøre nye oppdagelser». En annen forklaring kommer fra historieprofessor Shulamit Volkov, fra Universitetet i Tel Aviv. Hun sier at jøder i samfunnets utkant var tvunget til å utmerke seg. «Generasjoner av ortodoks jødisk lærdom er senere blitt omsatt i sekulær viten», sier hun. httpv://www.youtube.com/watch?v=T8VCQAtwDVI

Det er et fenomen at jøder får tildelt mange Nobelpriser – ca. 22 prosent av de hittil utdelte rundt 840 priser er gått til jøder – og denne foreteelsen har nå gjentatt seg ved utnevnelsen av dette året pris i kjemi til den israelske professoren, Daniel Schechtman (70), fra Israels polytekniske læreanstalt, Technion, i Haifa, skriver Norge I Dag sin Israel-korrespondent, Richard Oestermann. Statsminister Benjamin Netanyahu ringte til Schechtman for å gratulere ham på vegne av Israels innbyggere. Ifølge Netanyahu “gir prisen uttrykk for det jødiske folks intellekt”. «Alle israelere er i dag glade – og hver jøde er stolt», sa han.

Det svenske kongelige Akademis valg av Schechtman skyldes hans oppdagelse av hvordan “solide materier” skal oppfattes. Han har funnet “kvasikrystallmønster” i atomer som man har trodd var “umulige”. Ifølge Akademiet har Schechtmans ved sin oppdagelse, som stammer så langt tilbake som fra 1982, påvist atomer i et krystall “pakket” i et mønster som ikke kan gjentas – motsatt enn tidligere oppfatninger om at atomer er pakket inne i et krystall i symmetriske mønstre.

Den svenske institusjonen sier at Schchtmans oppdagelse er svært kontroversiell, og at han under forsvaret av sine oppdagelser ble anmodet om å forlate forskergruppen sin.  «Hans kamp tvang i siste instans vitenskapsmenn til igjen å overveie oppfatningen av materiers sanne natur», heter det i den svenske uttalelsen.

Blant de mange andre som gratulerte Schechtman, var Technions president, professor Peretz Lavie, som uttalte at Schechtmans oppdagelser “har endret vitenskapens ansikt”, og at Schechtman “er en svært enestående forsker”.

«På den ene siden har han en eksepsjonell internasjonal status, og på den andre siden er han en av de mest avholdte og beskjedne i Technion», sa Lavie. Nyheten om valget av ham spredte seg på få minutter, som en ild.

Lederen for undervisningskomiteen i Knesset, Alex Miller, gratulerte Schechtman med disse ordene: – «Denne seieren viser igjen at “den menneskelige kapital” er staten Israels viktigste strategiske aktiv. Investering i undervisning og kvalitativ og undersøkende høyere lærdom resulterer ikke bare i økonomisk og kulturell vekst, men fører også stor ære til Israel verden over».

Schechtman selv var overveldet og sa bare: “Det føles praktfullt”. Hans kone, professor Tzipora Schechtman, sa: «Alle sa at Dan ville vinne, men han insisterte på at det ikke ville skje – fordi han er så beskjeden. Vi har gått gjennom mange års studier, investering, hardt arbeid og kamp, men han var sta. Men spør meg ikke om hva han har oppdaget, for det kan jeg ikke si noe om».

Med Nobelprisæren følger et beløp på 10 millioner svenske kroner. Før denne tildelingen er Nobelprisen gått til følgende israelere: Litteraturprisen: Shmuel Yosef Agnon, fredsprisen: Menahem Begin, Yitzhak Rabin og Shimon Peres, kjemiprisen: Avram Hersko, Aron Chichanover og Ada Yonath, økonomiprisen: Robert Aumann og Daniel Kahneman.

Mens mange nasjoner er svært stolte av deres Nobelprismottagere, har jødene en tendens til å bagatellisere den store jødiske andelen, kanskje fordi de ikke ønsker å komme i fokus, være for prominente eller ikke ønsker å vekke misunnelse, skriver Norge I Dags sin korrespondent.

En kommentar til fenomenet med den store andel jøder blant Nobelprisvinnerne er kommet fra lederen av et institutt for politikk og strategi i byen Herzliya, dr. Uzi Arad, som sier: «Grunnen til det uforholdsmessige store antallet av jødiske Nobelprisvinnere er kanskje den verdi jøder tillegger lærdom og kunnskap. Jøder har ikke lagt så stor vekt på den fysiske verden. Tradisjonen om overveielser og lærdom har skjerpet det vitebegjærlige jødiske sinnet. Det krever en nysgjerrig, utradisjonell tankegang å bryte inn i nye områder og gjøre nye oppdagelser».

En annen forklaring kommer fra historieprofessor Shulamit Volkov, fra Universitetet i Tel Aviv. Hun sier at jøder i samfunnets utkant var tvunget til å utmerke seg. «Generasjoner av ortodoks jødisk lærdom er senere blitt omsatt i sekulær viten», sier hun.