Til tross for statsminister Recep Tayyip Erdogans nokså bastante uttalelser mandag, kom det tirsdag frem opplysninger om at Tyrkia ikke bryter sine handelsavtaler med Israel, slik det var fryktet. Bare handel med våpen og forsvar blir berørt av Tyrkias hardere linje mot Israel etter den diplomatiske krisen som ble utløst av at Israel drepte ni tyrkere på Mavi Marmara under flotiljen mot Gaza i fjor, skriver nettstedet antisemittisme.no, som har gjennomgått de israelske avisene. Det var en av Erdogans medarbeidere som kom med de nye opplysningene i dag, ifølge Wall Street Journal. Sanksjonene gjelder altså ikke handel i sin alminnelighet, men bare varer som har med forsvaret å gjøre. Den høytstående medarbeideren skyldte på “problemer med oversettelsen” til tross for at de harde meldingene var likelydende også i tyrkiske medier, skriver antisemittisme.no. Den tyrkiske handelsministeren opplyste at Tyrkia ikke vil gjøre noe “på det nåværende tidspunkt” for å endre de økonomiske forbindelsene til Israel. Ifølge artikkelen i Wall Street Journal skal de økonomiske innstrammingene bare berøre kommersielle forbindelser mellom den tyrkiske regjeringen og hæren og Israel, og ikke handel i sin alminnelighet. Slike avtaler regnes å dreie seg om noen millioner dollar i året, – Israels eksport til Tyrkia oppgis å ha vært rundt $3,5 milliarder i 2010. Sjefen for Israels nasjonalbank, Stanley Fischer, sier at et fullstendig brudd med Tyrkia vil bli en kostbar affære for Israel, da Tyrkias økonomi i øyeblikket vokser raskere enn Israels, og at den også er større. “Tyrkias økonomi vokser eksepsjonelt fort,” sa han. “De har virkelig dyktige entreprenører, og en arbeidsstyrke som er utdannet i Europa. Tyrkia kommer til å være et stort marked i regionen, og en kjempestor eksportør. Konsekvensene av å ikke ha handelsforbindelser med Tyrkia ville bli kostbare.” “Handel innen Midtøsten-regionen er liten, og den kommer til å være det selv om den åpner seg opp,” sa Fischer. “Vår handel i regionen beløper seg ikke til veldig mye i øyeblikket, men det ville være en fordel om den vokste.” En høytstående talsmann, som ba om anonymitet, sa at “Erdogan kan ikke avslutte alle økonomiske bånd til Israel selv om han ønsket det. Med all respekt, Tyrkia er et demokrati, og Erdogan kan ikke fortelle forretningsmenn hvor de skal arbeide. Ikke med mindre Tyrkia erklærer Israel som fiende, noe som aldri har vært på tale.”  En tenketank i Tyrkia forklarer at business på mange måter har blitt en arena som er mer eller mindre immun mot politiske skiftninger. “Trusselen om å stoppe store joint venture-prosjekter har ikke skjedd til nå, annet enn at man har snakket om det. Det er et faktum at mesteparten av prosjektene involverer private firma. Dessuten er boikott av medlemsnasjoner imot reglene i OECD.” Erdogan sa også tirsdag at Tyrkia ville trappe opp sitt militære nærvær i det østlige Middelhav. “Det østlige Middelhav er ingen fremmed plass for oss… Våre skip vil bli oftere å se i disse farvann,” skal han ha sagt. Sjefen for forsvarsministerens kontor for diplomati og sikkerhet, Amos Gilad, sa til Israel Radio at Tyrkia imidlertid ikke har frosset militære  forbindelser til Israel. Landets militærattaché i Ankara arbeider som normalt og har ikke blitt bedt om å reise. Vanskeligheten mellom de to land startet for alvor da israelske kommandosoldater drepte ni tyrkiske statsborgere som var ombord på skipet Mavi Marmara i mai 2010, og som angrep soldatene da de skulle stanse skipet fordi Gaza er under marineblokade. Soldatene ble truet på livet, og så det nødvendig å drepe for å berge livet. Tyrkia har krevd en unnskyldning for drapene, men Israel vil ikke gi noen unnskyldning for å ha forsvart seg. Landet har beklaget tapet av liv, men har samtidig gjort det klart at det ikke vil komme noen unnskyldning for den militære operasjonen til sjøs. FN nedsatte en kommisjon ledet av Palmer, og denne har nå konkludert med at blokaden er lovlig, og at Israel var i sin fulle rett, og at de reagerte “passende” da de håndhevet blokaden. Tyrkia mener rapporten har slagside til fordel for Israel. Israel på sin side har gitt uttrykk for at de ikke på noen måte synes soldatenes reaksjoner var for harde, som rapporten sier, og viser til videoer som viser temmelig brutale angrep. Rapporten vedgår ifølge New York Times, som har lest rapporten, at kommandosoldatene fra IDF ble møtt med “organisert og voldsom motstand fra en gruppe passasjerer” da de bordet fartøyet, og maktbruk var derfor nødvendig for selvforsvar. Den kritiserer imidlertid de israelske soldatene for å ha brukt overdreven makt. Det er naturligvis enkelt å mene for byråkrater som sitter trygt på land og ikke selv er i livstruende situasjoner. Til tross for denne kritikken viser rapporten seg å være en viktig og stor seier for Israel. Det er avgjørende for landets fremtid at Israel nå har fått FNs samtykke for å fortsette sjøblokaden, og det vil selvsagt få konsekvenser for senere forsøk på å bryte den. Palmer-kommisjonen skriver om blokaden av Gaza: “Israel står overfor en reell sikkerhetstrussel fra militante grupper i Gaza. … Marineblokaden ble innført som en legitim sikkerhetsforanstaltning for å forhindre våpen fra å komme inn i Gaza sjøveien, og dens implementering er i overenstemmelse med kravene som er stilt i internasjonal lov.” Heller ikke det faktum at båten ble stanset i internasjonalt farvann var ulovlig, slår FN-rapporten fast. Kommisjonen uttrykker sterk bekymring for de tusenvis av raketter og bomber som er avfyrt inn i Israel fra Gaza de senere årene. Rapporten sier at fordi Gaza ikke kan håndtere store skip, har en marineblokade liten effekt på tilførselen av sivile varer. Rapporten var kritisk til flotiljen og kalte den “uansvarlig,” skriver antisemittisme.no, som har lest artikkelen i New York Times. “Det finnes alvorlige spørsmål om dens ledelse, dens sanne natur og hensiktene til flotiljeorganisatorene, spesielt IHH,” slår rapporten fast. For “mens majoriteten blant passasjerene ikke hadde noen voldelige intensjoner, så kan ikke det samme sies om IHH,” den tyrkiske hjelpeorganisasjonen som sto bak flotiljen. Israel har akseptert kommisjonens rapport, riktig nok med reservasjoner, mens Tyrkia har avvist den. Tyrkia sier de ikke vil vike fra sitt krav om unnskyldning, og har meldt at de vil gå rettens vei for å få dømt Israel i den internasjonale domstolen i Haag. Dette blir på sin side avvist av Israel, da denne domstolen bare kan ta saker hvor begge parter ønsker at saken tas opp i domstolen, og at Tyrkia derfor bare skremmer. USA har kommet på banen, og prøver å få normalisert forholdet mellom de to landene. USA har stor interesse av at det bevares stabile forhold i regionen, og det foregår derfor en hektisk diplomatisk virksomhet i øyeblikket. Israel på sin side er opptatt av ikke å miste en strategisk alliert i området. En kilde mener at et tap av Tyrkia som partner vil bety en “frakobling fra den arabiske og muslimske verden.” “Det later til at Tyrkia har bestemt seg for at de skal straffe Israel for Palmer-rapporten,” sa en annen kilde i Jerusalem. “At tyrkerne absolutt vil ha en offentlig konfrontasjon på den internasjonale arena. Men Israel har ikke tenkt å spille ball.” Et dårligere forhold de to landene imellom vil også ha betydning for Tyrkias økonomi, da landet har vært et hyppig besøkt reisemål for pengesterke israelere. Disse vil gå lei av uvennligheten og finne seg andre reisemål om Tyrkia gjør det for vanskelig. I slutten av 90-årene, da handelen mellom de to landene var på sitt høyeste, eksporterte Israel tanks, ubemannede fly og militær teknologi for milliarder av dollar. Tyrkia var også en av de viktigste partnere innen handel og turisme. Forholdene begynte å forverres tidlig i 2009, da Israel startet sin kamp for å få stoppet de tusenvis av raketter som ble sendt inn i landet fra Gaza, og 1.400 mennesker ble drept. Erdogan sier han vil kanskje dra innom Gaza neste gang han besøker Egypt. Utenriksminister i Tyrkia, Ahmet Davutoğlu, har sagt at Tyrkia har blitt en viktig partner for palestinernes plan om å få FNs anerkjennelse for en uavhengig stat denne måneden. Statsministerens kontor avviste tirsdag å kommentere saken om de dårligere forholdene til Tyrkia. httpv://www.youtube.com/watch?v=Q9m3t-VXVDs Her er BBCs dokumentar om hendelsen  httpv://www.youtube.com/watch?v=SXrzF0IOQYE&feature=player_embedded httpv://www.youtube.com/watch?v=Nfo91FQVr7M&feature=related  

Til tross for statsminister Recep Tayyip Erdogans nokså bastante uttalelser mandag, kom det tirsdag frem opplysninger om at Tyrkia ikke bryter sine handelsavtaler med Israel, slik det var fryktet. Bare handel med våpen og forsvar blir berørt av Tyrkias hardere linje mot Israel etter den diplomatiske krisen som ble utløst av at Israel drepte ni tyrkere på Mavi Marmara under flotiljen mot Gaza i fjor, skriver nettstedet antisemittisme.no, som har gjennomgått de israelske avisene.

Det var en av Erdogans medarbeidere som kom med de nye opplysningene i dag, ifølge Wall Street Journal. Sanksjonene gjelder altså ikke handel i sin alminnelighet, men bare varer som har med forsvaret å gjøre. Den høytstående medarbeideren skyldte på “problemer med oversettelsen” til tross for at de harde meldingene var likelydende også i tyrkiske medier, skriver antisemittisme.no.

Den tyrkiske handelsministeren opplyste at Tyrkia ikke vil gjøre noe “på det nåværende tidspunkt” for å endre de økonomiske forbindelsene til Israel.

Ifølge artikkelen i Wall Street Journal skal de økonomiske innstrammingene bare berøre kommersielle forbindelser mellom den tyrkiske regjeringen og hæren og Israel, og ikke handel i sin alminnelighet. Slike avtaler regnes å dreie seg om noen millioner dollar i året, – Israels eksport til Tyrkia oppgis å ha vært rundt $3,5 milliarder i 2010.

Sjefen for Israels nasjonalbank, Stanley Fischer, sier at et fullstendig brudd med Tyrkia vil bli en kostbar affære for Israel, da Tyrkias økonomi i øyeblikket vokser raskere enn Israels, og at den også er større.

“Tyrkias økonomi vokser eksepsjonelt fort,” sa han. “De har virkelig dyktige entreprenører, og en arbeidsstyrke som er utdannet i Europa. Tyrkia kommer til å være et stort marked i regionen, og en kjempestor eksportør. Konsekvensene av å ikke ha handelsforbindelser med Tyrkia ville bli kostbare.”

“Handel innen Midtøsten-regionen er liten, og den kommer til å være det selv om den åpner seg opp,” sa Fischer. “Vår handel i regionen beløper seg ikke til veldig mye i øyeblikket, men det ville være en fordel om den vokste.”

En høytstående talsmann, som ba om anonymitet, sa at “Erdogan kan ikke avslutte alle økonomiske bånd til Israel selv om han ønsket det. Med all respekt, Tyrkia er et demokrati, og Erdogan kan ikke fortelle forretningsmenn hvor de skal arbeide. Ikke med mindre Tyrkia erklærer Israel som fiende, noe som aldri har vært på tale.” 

En tenketank i Tyrkia forklarer at business på mange måter har blitt en arena som er mer eller mindre immun mot politiske skiftninger. “Trusselen om å stoppe store joint venture-prosjekter har ikke skjedd til nå, annet enn at man har snakket om det. Det er et faktum at mesteparten av prosjektene involverer private firma. Dessuten er boikott av medlemsnasjoner imot reglene i OECD.”

Erdogan sa også tirsdag at Tyrkia ville trappe opp sitt militære nærvær i det østlige Middelhav. “Det østlige Middelhav er ingen fremmed plass for oss… Våre skip vil bli oftere å se i disse farvann,” skal han ha sagt.

Sjefen for forsvarsministerens kontor for diplomati og sikkerhet, Amos Gilad, sa til Israel Radio at Tyrkia imidlertid ikke har frosset militære  forbindelser til Israel. Landets militærattaché i Ankara arbeider som normalt og har ikke blitt bedt om å reise.

Vanskeligheten mellom de to land startet for alvor da israelske kommandosoldater drepte ni tyrkiske statsborgere som var ombord på skipet Mavi Marmara i mai 2010, og som angrep soldatene da de skulle stanse skipet fordi Gaza er under marineblokade. Soldatene ble truet på livet, og så det nødvendig å drepe for å berge livet. Tyrkia har krevd en unnskyldning for drapene, men Israel vil ikke gi noen unnskyldning for å ha forsvart seg. Landet har beklaget tapet av liv, men har samtidig gjort det klart at det ikke vil komme noen unnskyldning for den militære operasjonen til sjøs.

FN nedsatte en kommisjon ledet av Palmer, og denne har nå konkludert med at blokaden er lovlig, og at Israel var i sin fulle rett, og at de reagerte “passende” da de håndhevet blokaden. Tyrkia mener rapporten har slagside til fordel for Israel. Israel på sin side har gitt uttrykk for at de ikke på noen måte synes soldatenes reaksjoner var for harde, som rapporten sier, og viser til videoer som viser temmelig brutale angrep.

Rapporten vedgår ifølge New York Times, som har lest rapporten, at kommandosoldatene fra IDF ble møtt med “organisert og voldsom motstand fra en gruppe passasjerer” da de bordet fartøyet, og maktbruk var derfor nødvendig for selvforsvar. Den kritiserer imidlertid de israelske soldatene for å ha brukt overdreven makt. Det er naturligvis enkelt å mene for byråkrater som sitter trygt på land og ikke selv er i livstruende situasjoner.

Til tross for denne kritikken viser rapporten seg å være en viktig og stor seier for Israel. Det er avgjørende for landets fremtid at Israel nå har fått FNs samtykke for å fortsette sjøblokaden, og det vil selvsagt få konsekvenser for senere forsøk på å bryte den.

Palmer-kommisjonen skriver om blokaden av Gaza: “Israel står overfor en reell sikkerhetstrussel fra militante grupper i Gaza. … Marineblokaden ble innført som en legitim sikkerhetsforanstaltning for å forhindre våpen fra å komme inn i Gaza sjøveien, og dens implementering er i overenstemmelse med kravene som er stilt i internasjonal lov.” Heller ikke det faktum at båten ble stanset i internasjonalt farvann var ulovlig, slår FN-rapporten fast.

Kommisjonen uttrykker sterk bekymring for de tusenvis av raketter og bomber som er avfyrt inn i Israel fra Gaza de senere årene. Rapporten sier at fordi Gaza ikke kan håndtere store skip, har en marineblokade liten effekt på tilførselen av sivile varer.

Rapporten var kritisk til flotiljen og kalte den “uansvarlig,” skriver antisemittisme.no, som har lest artikkelen i New York Times. “Det finnes alvorlige spørsmål om dens ledelse, dens sanne natur og hensiktene til flotiljeorganisatorene, spesielt IHH,” slår rapporten fast. For “mens majoriteten blant passasjerene ikke hadde noen voldelige intensjoner, så kan ikke det samme sies om IHH,” den tyrkiske hjelpeorganisasjonen som sto bak flotiljen.

Israel har akseptert kommisjonens rapport, riktig nok med reservasjoner, mens Tyrkia har avvist den.

Tyrkia sier de ikke vil vike fra sitt krav om unnskyldning, og har meldt at de vil gå rettens vei for å få dømt Israel i den internasjonale domstolen i Haag. Dette blir på sin side avvist av Israel, da denne domstolen bare kan ta saker hvor begge parter ønsker at saken tas opp i domstolen, og at Tyrkia derfor bare skremmer.

USA har kommet på banen, og prøver å få normalisert forholdet mellom de to landene. USA har stor interesse av at det bevares stabile forhold i regionen, og det foregår derfor en hektisk diplomatisk virksomhet i øyeblikket.

Israel på sin side er opptatt av ikke å miste en strategisk alliert i området. En kilde mener at et tap av Tyrkia som partner vil bety en “frakobling fra den arabiske og muslimske verden.” “Det later til at Tyrkia har bestemt seg for at de skal straffe Israel for Palmer-rapporten,” sa en annen kilde i Jerusalem. “At tyrkerne absolutt vil ha en offentlig konfrontasjon på den internasjonale arena. Men Israel har ikke tenkt å spille ball.”

Et dårligere forhold de to landene imellom vil også ha betydning for Tyrkias økonomi, da landet har vært et hyppig besøkt reisemål for pengesterke israelere. Disse vil gå lei av uvennligheten og finne seg andre reisemål om Tyrkia gjør det for vanskelig.

I slutten av 90-årene, da handelen mellom de to landene var på sitt høyeste, eksporterte Israel tanks, ubemannede fly og militær teknologi for milliarder av dollar. Tyrkia var også en av de viktigste partnere innen handel og turisme.

Forholdene begynte å forverres tidlig i 2009, da Israel startet sin kamp for å få stoppet de tusenvis av raketter som ble sendt inn i landet fra Gaza, og 1.400 mennesker ble drept.

Erdogan sier han vil kanskje dra innom Gaza neste gang han besøker Egypt. Utenriksminister i Tyrkia, Ahmet Davutoğlu, har sagt at Tyrkia har blitt en viktig partner for palestinernes plan om å få FNs anerkjennelse for en uavhengig stat denne måneden.

Statsministerens kontor avviste tirsdag å kommentere saken om de dårligere forholdene til Tyrkia.

Her er BBCs dokumentar om hendelsen