Israel er verdens største gründernasjon, og håpet er at gründerånden smitter over også på landets arabiske minoritet, palestinerne og regionen for øvrig, skriver Leif Knutsen i en artikkel på nettstedet E24. I artikkelen forteller han om sin samtale med Saul Singer (bildet), forfatteren av boken “Start-Up Nation”, om Israel som gründernasjon. Singer viser til innvandring, deltakelse i forsvaret, og landets historie, som noen av årsakene til den Israelske gründersuksessen. Leif Knutsen er rådgiver hos Devoteam daVinci. Han har B.Sc. i data og økonomi fra San Francisco State University og MBA fra Columbia University. Han har vært i konsulentbransjen i 20 år, bl.a. i McKinsey, Accenture, Viant og i egen bedrift. “I forhold til sin befolkning ligger Israel på topp i verden når det gjelder universitetsutdannelse, publiserte vitenskapelige artikler og gründerbedrifter innen IT og biotek. Landet er blant de tre største etter USA i antall nye selskaper innen høyteknologi og konsentrasjon av såkalte venturefond,” skriver Knutsen, og viser til amerikaneren Saul Singer, som i tillegg til å ha skrevet boken “Start-Up Nation” er tidligere politisk konsulent, har vært redaktør i Jerusalem Post og spaltist i The Wall Street Journal. Knutsen snakket med Saul Singer i slutten av mars, og spurte ham hva han tror Norge og Israel har til felles og hva som skiller oss? “Når vi ser på et så enkelt mål som antall patentsøknader, ligger Norge faktisk ganske høyt. Men nye virksomheter krever mer enn gode ideer. Start-up virksomheter krever vilje til innsats, pågangsmot, risikotoleranse, og ikke minst å tåle å mislykkes og lære av det”, sier Singer. De fleste gründervirksomheter mislykkes. Singer mener det er noen bestemte faktorer som gjør at så mange israelere likevel trosser oddsene, skriver Leif Knutsen, og lister opp Singers liste: Innvandring: Vi ser på innvandring som noe positivt, og vi investerer enormt i å få innvandrere integrert i samfunnet vårt. Alle innvandrere får tilbud om intensiv språkopplæring, grundig innføring i israelske forhold, og økonomisk støtte i treningsperioden. All forskning viser at innvandrere er en pådriver for gründervirksomhet, og i Israel gjør vi mest mulig ut av dette. Verneplikten: Alle israelere, med to viktige unntak (den arabiske minoritet og de ultraortodokse) har to-tre års verneplikt. Dette benyttes til utdannelse, trening og oppbygging av sosiale nettverk. Det uformelle, ikke-hierarkiske miljøet i militæret er også viktig. Dette virker kanskje som en selvmotsigelse når man snakker om militæret, men i Israel er det så uformelt at selv de mest høytstående offiserene blir tiltalt med deres kallenavn. Militæret går inn for å lære av erfaring og feil, og vi debriefer på en oppriktig måte som til tider kan være brutal. Vår ledelsesfilosofi går ut på at lederne går først inn i ilden, og det betyr det at alle israelske militære lærer seg å improvisere under alle mulige, uventede forhold. Det personlige nettverket, den uformelle tonen og evnen til å improvisere og løse problemer er essensielle gründeregenskaper. Landets historie: Dere kjenner godt til vår vanskelige politiske situasjon og de væpnede konfliktene, men vi har også hatt formidable økonomiske utfordringer. Vi er et samfunn som bygger på stort mangfold, og det gjennomsyrer alt, helt fra slutten på 1800-tallet. Vi har også hatt tider med enorme offentlige infrastrukturprosjekter som virket umulige i sin samtid, men som likevel ble gjennomført av ambisiøse og pragmatiske personligheter. Dette er en kraftfull arv i Israel. Knutsen spurte Singer om han har noen tanker om hvordan Norge, som selvsagt ikke kan kopiere Israel, likevel kan skape liknende forhold for gründere, og fikk dette svaret: “Ulike land og samfunn har ulike styrker. Israelere er for eksempel ikke spesielt flinke til å styre store, komplekse organisasjoner. Våre uformelle og opposisjonelle stil passer vanligvis ikke til det. Å få i gang nye virksomheter er en viktig del av økonomisk utvikling, men ikke den eneste. Norske aktører kunne se på ulike muligheter for å nyttiggjøre seg innovasjonen som har opprinnelige i Israel”. Singer mener også Norge må bli flinkere til å ta i bruk den ressursen innvandring representerer. “Innvandring er positivt, selv om det ikke alltid er enkelt å håndtere. Vi har utrolig mangfoldige innvandringsgrupper i Israel, og det er ikke bare enkelt å bringe dem sammen. Men ved aktivt å bistå dem til å bli en del av det allerede heterogene israelske samfunnet og i samfunnsøkonomien, vekker vi i dem et ønske om å bli israelere. De ser ingen motsetning mellom det å være israelsk og samtidig holde på sin bakgrunn og kulturarv,” mener Singer, skriver Leif Knutsen. “Og selv om det ikke er ønskelig med et stort militært apparat som Israel har, kunne land som Norge vurdere nytten av frivillig eller obligatorisk samfunnstjeneste som bringer folk fra alle lag sammen til å gjøre noe som er større en dem selv, og samtidig knytte forbindelser,” foreslår den israelske gründereksperten. Ved Israels ledende tekniske høyskole, Technion i Haifa, er nå 20 prosent av studentene israel-arabere. “Da er det klart at de er kvalifiserte til alle mulige høyteknologijobber. Ettersom de ikke avtjener israelsk verneplikt, blir de likevel stående utenfor de nettverkene som bygges der. Dette er helt klart en utfordring som gjør at de blir liggende etter, og en vesentlig del av landets økonomiske ressurser forblir underutnyttet”. Singer mener det finnes lovende tegn for entreprenørskap i regionen, skriver Knutsen. “Under World Economic Forum i Davos hadde min medforfatter Dan Senor og jeg en lengre samtale med statsminister Salam Fayyad i de palestinske selvstyremyndighetene. Vi diskuterte våre undersøkelser og boken vi har skrevet, og han er veldig interessert i å anvende det vi har lært til å skape mer gründervirksomhet blant palestinerne. Den palestinske økonomien på Vestbredden har tatt seg vesentlig opp i tiden siden 2005, mye fordi sikkerhetssituasjonen har forbedret seg. Ved at antall sjekkpunkter mellom palestinske byer er blitt drastisk redusert, at det er færre IDF-operasjoner, og en mer stabil politisk ordning for palestinerne, har økonomien begynt å få fart.  Det gjenstår mange store utfordringer, men Vestbredden har mulighet til å utvikle en dynamisk samfunnsøkonomi”, mener Singer. “Vi har også snakket med innflytelsesrike folk fra omkringliggende arabiske land. Det er store omveltninger på gang rundt oss, og et helt avgjørende krav er at mange titalls millioner arbeidsplasser må skapes de neste ti årene bare i Saudi-Arabia og Egypt. Til det trengs utstrakt gründervirksomhet,” forteller han til Leif Knutsen.

Israel er verdens største gründernasjon, og håpet er at gründerånden smitter over også på landets arabiske minoritet, palestinerne og regionen for øvrig, skriver Leif Knutsen i en artikkel på nettstedet E24. I artikkelen forteller han om sin samtale med Saul Singer (bildet), forfatteren av boken “Start-Up Nation”, om Israel som gründernasjon. Singer viser til innvandring, deltakelse i forsvaret, og landets historie, som noen av årsakene til den Israelske gründersuksessen.

Leif Knutsen er rådgiver hos Devoteam daVinci. Han har B.Sc. i data og økonomi fra San Francisco State University og MBA fra Columbia University. Han har vært i konsulentbransjen i 20 år, bl.a. i McKinsey, Accenture, Viant og i egen bedrift.

“I forhold til sin befolkning ligger Israel på topp i verden når det gjelder universitetsutdannelse, publiserte vitenskapelige artikler og gründerbedrifter innen IT og biotek. Landet er blant de tre største etter USA i antall nye selskaper innen høyteknologi og konsentrasjon av såkalte venturefond,” skriver Knutsen, og viser til amerikaneren Saul Singer, som i tillegg til å ha skrevet boken “Start-Up Nation” er tidligere politisk konsulent, har vært redaktør i Jerusalem Post og spaltist i The Wall Street Journal.

Knutsen snakket med Saul Singer i slutten av mars, og spurte ham hva han tror Norge og Israel har til felles og hva som skiller oss?

“Når vi ser på et så enkelt mål som antall patentsøknader, ligger Norge faktisk ganske høyt. Men nye virksomheter krever mer enn gode ideer. Start-up virksomheter krever vilje til innsats, pågangsmot, risikotoleranse, og ikke minst å tåle å mislykkes og lære av det”, sier Singer. De fleste gründervirksomheter mislykkes. Singer mener det er noen bestemte faktorer som gjør at så mange israelere likevel trosser oddsene, skriver Leif Knutsen, og lister opp Singers liste:

Innvandring: Vi ser på innvandring som noe positivt, og vi investerer enormt i å få innvandrere integrert i samfunnet vårt. Alle innvandrere får tilbud om intensiv språkopplæring, grundig innføring i israelske forhold, og økonomisk støtte i treningsperioden. All forskning viser at innvandrere er en pådriver for gründervirksomhet, og i Israel gjør vi mest mulig ut av dette.

Verneplikten: Alle israelere, med to viktige unntak (den arabiske minoritet og de ultraortodokse) har to-tre års verneplikt. Dette benyttes til utdannelse, trening og oppbygging av sosiale nettverk. Det uformelle, ikke-hierarkiske miljøet i militæret er også viktig. Dette virker kanskje som en selvmotsigelse når man snakker om militæret, men i Israel er det så uformelt at selv de mest høytstående offiserene blir tiltalt med deres kallenavn. Militæret går inn for å lære av erfaring og feil, og vi debriefer på en oppriktig måte som til tider kan være brutal. Vår ledelsesfilosofi går ut på at lederne går først inn i ilden, og det betyr det at alle israelske militære lærer seg å improvisere under alle mulige, uventede forhold. Det personlige nettverket, den uformelle tonen og evnen til å improvisere og løse problemer er essensielle gründeregenskaper.

Landets historie: Dere kjenner godt til vår vanskelige politiske situasjon og de væpnede konfliktene, men vi har også hatt formidable økonomiske utfordringer. Vi er et samfunn som bygger på stort mangfold, og det gjennomsyrer alt, helt fra slutten på 1800-tallet. Vi har også hatt tider med enorme offentlige infrastrukturprosjekter som virket umulige i sin samtid, men som likevel ble gjennomført av ambisiøse og pragmatiske personligheter. Dette er en kraftfull arv i Israel.

Knutsen spurte Singer om han har noen tanker om hvordan Norge, som selvsagt ikke kan kopiere Israel, likevel kan skape liknende forhold for gründere, og fikk dette svaret:

“Ulike land og samfunn har ulike styrker. Israelere er for eksempel ikke spesielt flinke til å styre store, komplekse organisasjoner. Våre uformelle og opposisjonelle stil passer vanligvis ikke til det. Å få i gang nye virksomheter er en viktig del av økonomisk utvikling, men ikke den eneste. Norske aktører kunne se på ulike muligheter for å nyttiggjøre seg innovasjonen som har opprinnelige i Israel”.

Singer mener også Norge må bli flinkere til å ta i bruk den ressursen innvandring representerer.

“Innvandring er positivt, selv om det ikke alltid er enkelt å håndtere. Vi har utrolig mangfoldige innvandringsgrupper i Israel, og det er ikke bare enkelt å bringe dem sammen. Men ved aktivt å bistå dem til å bli en del av det allerede heterogene israelske samfunnet og i samfunnsøkonomien, vekker vi i dem et ønske om å bli israelere. De ser ingen motsetning mellom det å være israelsk og samtidig holde på sin bakgrunn og kulturarv,” mener Singer, skriver Leif Knutsen.

“Og selv om det ikke er ønskelig med et stort militært apparat som Israel har, kunne land som Norge vurdere nytten av frivillig eller obligatorisk samfunnstjeneste som bringer folk fra alle lag sammen til å gjøre noe som er større en dem selv, og samtidig knytte forbindelser,” foreslår den israelske gründereksperten.

Ved Israels ledende tekniske høyskole, Technion i Haifa, er nå 20 prosent av studentene israel-arabere. “Da er det klart at de er kvalifiserte til alle mulige høyteknologijobber. Ettersom de ikke avtjener israelsk verneplikt, blir de likevel stående utenfor de nettverkene som bygges der. Dette er helt klart en utfordring som gjør at de blir liggende etter, og en vesentlig del av landets økonomiske ressurser forblir underutnyttet”.

Singer mener det finnes lovende tegn for entreprenørskap i regionen, skriver Knutsen.

“Under World Economic Forum i Davos hadde min medforfatter Dan Senor og jeg en lengre samtale med statsminister Salam Fayyad i de palestinske selvstyremyndighetene. Vi diskuterte våre undersøkelser og boken vi har skrevet, og han er veldig interessert i å anvende det vi har lært til å skape mer gründervirksomhet blant palestinerne.

Den palestinske økonomien på Vestbredden har tatt seg vesentlig opp i tiden siden 2005, mye fordi sikkerhetssituasjonen har forbedret seg. Ved at antall sjekkpunkter mellom palestinske byer er blitt drastisk redusert, at det er færre IDF-operasjoner, og en mer stabil politisk ordning for palestinerne, har økonomien begynt å få fart.

 Det gjenstår mange store utfordringer, men Vestbredden har mulighet til å utvikle en dynamisk samfunnsøkonomi”, mener Singer.

“Vi har også snakket med innflytelsesrike folk fra omkringliggende arabiske land. Det er store omveltninger på gang rundt oss, og et helt avgjørende krav er at mange titalls millioner arbeidsplasser må skapes de neste ti årene bare i Saudi-Arabia og Egypt. Til det trengs utstrakt gründervirksomhet,” forteller han til Leif Knutsen.