Kibbutzene som lenge var Israels mest kjente symbol markerer i disse dager sitt 100 års jubileum. Men deres sosialistiske ideologi ligger i ruiner, antall personer som bor i kibbutzene er lavt, og beboerne har høyt aldersgjennomsnitt. På jakt etter en ny vekkelse har kibbutzene omfavnet kapitalismen, skriver telegrambyrået AP. Kibbutzene har fått privat eierskap, og samarbeider med vestlige forretningsmenn, bygningene er modernisert og det bygges boliger der hvete engang svaiet og kyr streifet. Det har gitt mange kibbutzer nytt blod, tidligere medlemmer vender tilbake og nye kommer til, skriver telegrambyrået. Telegrambyrået trekker frem kibbutzen Hulda i det sentrale Israel som et talende eksempel. Den historiske kibbutzen, som er husket som et springbrett for jødiske konvoier som prøvde å bryte den arabiske beleiringen av Jerusalem under frigjøringskrigen i 1948, har sett sitt medlemskap stupe til rundt 110 personer, fra to ganger så mange på sitt høyeste i 1980. Det var da kibbutzbevegelsen som helhet begynte å bli bombardert av økonomisk krise og medlemmene ble lokket av større frihet utenfor. Nå har Hulda i likhet med mange andre kibbutzer stengt sin felles spisesal. I strid med bevegelsens sentrale prinsipp, likestilling, får ikke lenger Huldas medlemmer like ytelser, men får utbetalt lønn i henhold til den type arbeid de utfører. Ledere får mer utbetalt enn arbeidere. Kibbutzen, som en gang var hjemmet til forfatteren Amos Oz, støtter seg i stor grad på medlemmenes lønn fra jobber på utsiden, landbruk og gjennom utleie av grunn og bygninger til utenforstående, skriver AP. Og som i nesten tre dusin andre kibbutzer bygges det et nytt nabolag for ikke-medlemmer som ønsker å nyte fordelene av det landlige livet - uten å måtte dele kibbutzens grunnleggende verdier. ”Det foregår fortsatt bygging, men 110 boliger er allerede solgt”, sier prosjektleder Itzik Gedalia. Hjemmene vil gjennomsnittlig være på 1750 kvadratmeter - omtrent dobbelt så store som det en gjennomsnittlig kibbutznik lever på, og betydelig større enn de fleste israeleres leiligheter. Beboere vil eie disse hjemmene, i motsetning til kibbutzniks, som lenge forkastet ideen om privat eiendom. "Det ser ut til å være den eneste måten å holde Hulda i live”, sier Amotz Peleg, som ble født der for 67 år siden. "Du kan ikke holde et samfunn i live med 100 medlemmer og noen få leietakere. Det er ikke nok til å holde liv i en klinikk, barnehager, og en dagligvarebutikk." Hulda håper at tilførsel av nye familier vil bidra til å holde felles institusjoner som den lokale skolen, klinikken og dagligvarebutikken i live, fordi ikke-medlemmer betaler for å bruke dem. Her feires kibbutzbevegelsens 100 årsjubileum: httpv://www.youtube.com/watch?v=ImE_loZzHo0

Kibbutzene som lenge var Israels mest kjente symbol markerer i disse dager sitt 100 års jubileum. Men deres sosialistiske ideologi ligger i ruiner, antall personer som bor i kibbutzene er lavt, og beboerne har høyt aldersgjennomsnitt. På jakt etter en ny vekkelse har kibbutzene omfavnet kapitalismen, skriver telegrambyrået AP.

Kibbutzene har fått privat eierskap, og samarbeider med vestlige forretningsmenn, bygningene er modernisert og det bygges boliger der hvete engang svaiet og kyr streifet. Det har gitt mange kibbutzer nytt blod, tidligere medlemmer vender tilbake og nye kommer til, skriver telegrambyrået.

Telegrambyrået trekker frem kibbutzen Hulda i det sentrale Israel som et talende eksempel.

Den historiske kibbutzen, som er husket som et springbrett for jødiske konvoier som prøvde å bryte den arabiske beleiringen av Jerusalem under frigjøringskrigen i 1948, har sett sitt medlemskap stupe til rundt 110 personer, fra to ganger så mange på sitt høyeste i 1980. Det var da kibbutzbevegelsen som helhet begynte å bli bombardert av økonomisk krise og medlemmene ble lokket av større frihet utenfor.

Nå har Hulda i likhet med mange andre kibbutzer stengt sin felles spisesal. I strid med bevegelsens sentrale prinsipp, likestilling, får ikke lenger Huldas medlemmer like ytelser, men får utbetalt lønn i henhold til den type arbeid de utfører. Ledere får mer utbetalt enn arbeidere. Kibbutzen, som en gang var hjemmet til forfatteren Amos Oz, støtter seg i stor grad på medlemmenes lønn fra jobber på utsiden, landbruk og gjennom utleie av grunn og bygninger til utenforstående, skriver AP.

Og som i nesten tre dusin andre kibbutzer bygges det et nytt nabolag for ikke-medlemmer som ønsker å nyte fordelene av det landlige livet – uten å måtte dele kibbutzens grunnleggende verdier. ”Det foregår fortsatt bygging, men 110 boliger er allerede solgt”, sier prosjektleder Itzik Gedalia. Hjemmene vil gjennomsnittlig være på 1750 kvadratmeter – omtrent dobbelt så store som det en gjennomsnittlig kibbutznik lever på, og betydelig større enn de fleste israeleres leiligheter. Beboere vil eie disse hjemmene, i motsetning til kibbutzniks, som lenge forkastet ideen om privat eiendom.

“Det ser ut til å være den eneste måten å holde Hulda i live”, sier Amotz Peleg, som ble født der for 67 år siden. “Du kan ikke holde et samfunn i live med 100 medlemmer og noen få leietakere. Det er ikke nok til å holde liv i en klinikk, barnehager, og en dagligvarebutikk.” Hulda håper at tilførsel av nye familier vil bidra til å holde felles institusjoner som den lokale skolen, klinikken og dagligvarebutikken i live, fordi ikke-medlemmer betaler for å bruke dem.

Her feires kibbutzbevegelsens 100 årsjubileum: