I går kveld begynte den jødiske nyttårsfeiringen. I det hele tatt er september og oktober fulle av jødiske helligdager. Hva er det egentlig jødene feirer og hvorfor .Dr. Rachel Suissa, som er leder for Senter Mot Antisemittisme, har skrevet denne artikkelen som gir oss et innblikk i de jødiske helligdagene i tiden fremover. Vi ønsker jødene og Israel et riktig godt og fredelig nytt år, selv om risikoen for at det blir et år i krigens tegn ser ut til å være stor: "September-oktober er en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashana, Yom Kippur, Sukkot, Shmini Atzeret og Shimchat Torah. Denne hellige perioden representerer forskjellige syklus i menneskets liv og sin forhold til medmennesker, naturen og Gud. Det er i denne tid at menneskets skjebne ble avgjort. Jødedommen har tre forskjellige årsfeiringer: Den første måneden heter Nissan og den markerer starten på jødenes år. Vi kaller den månedenes start (Rosh la hodashim). Naturen har også en spesiell nyttårsdato i jødedommen, trærnes nyttår, og den er 15. Shvat, den femte måned i det jødiske året. Da planter man trær for å sikre kommendes generasjonens framtid samtidig som man utryker respekt til naturen rundt seg. Den viktigste nyttår i jødedommen er den som feires for livets syklus, jødenes nyttår Rosh Hashana, årets begynnelse. Helligdagen er nevnt i 3. Mosebok 23:24-26 og der ser vi at Rosh Hashana faller på den første dagen i den syvende måneden av den jødiske kalenderen, Tishrei. I år feires det 15-16.9.2004. Dette syklus representerer den åndelige siden av jødedommen og Guds forventninger av sitt folk. Derfor starter Rosh Hashana en meget viktig 10 dagers periode som avsuttes med den viktigste dagen i jødedommen, Yom Kippur, forsoningsdagen, som er nevnt i 3. Mosebok 23:27. Nissan og Tishrei symboliserer viktige hendelser i jødedommen. Det er et viktig spørsmål i jødedommen på hvilken av disse månedene skapte Gud jorden og i hvilken av dem vil han befri Israel. Det var i Nissan at jødene ble befried fra slaveriet i Egypt, tempel ble bygget og Israel krysset Jordan elven på veien hjem. Men også Tishrei er viktig: Innflytningsfest til Tempel i Solommons tid, i denne tid hadde bønder tid å komme til Jerusalem da de var ferdig med innhøstings arbeidet mens Nissan er et travelt tid. Tishreie er dommens dag da menneskets skjebne blir avgjort av deres gjerninger. Men man har 10 dager til Yom Kipur, å sone sine synder mot mennesker og mot Gud. I denne dagen leser man 1.Mosebok 23 fordi det var i denne dagen at Ytzhak ble omfanget i Sara. 2. Tishreier (1.Mosebok 24) var den dagen Abraham var villig å gi Gud det viktigste av alt han hadde, sin sønn Ytzhak. Denne dagen er derfor et symbol på Israels folkets forhold til Gud og hvorfor jødene var villig å bli brent i 2000 år, men ikke å forlate sin Gud. Rosh Hashana er kalt Yom Hadin, dommens dag (3.Mosebok 23: 24). Dette er dagen Gud dommer de ondskapsfulle, de ugudelige (Daniel 7:9-10). I Mishna (den muntlige delen av jødedommen; rosh hashana 1:2) står det: "På Rosh hashana går alle mennesker i univers foran ham [Gud]..." Rosh Hashana og Yom Kippur er også kalt Yamim Noraiim, de alvorlige dagene, der mye i mennesket liv blir avgjort avhengig av sine gjerninger. Før jødene skal kunne glede seg over det nye året må de altså bruke de første ti dagene til et moralsk regnskap og en moralsk rensning. Ni dager har Gud avsatt til menneskene for å sone synder seg i mellom og kun en dag for å sone synder mot Gud. På denne dagen gir Gud menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir skrevet inn i "Livets bok" for et kommende godt år. Gud kan tilgi menneskene for synder de har begått mot andre kun etter at de ble tilgitt av sine medmennesker. Dette krever at mennesker tar kontakt med hverandre og ber om unnskylding. Yom Kipurr er fastsatt i Torahen (3.Mosebok 23:26-28; 15:30). I denne dagen var den helligste av den helligste i templet åpnet og ypperste presten, Choen Gadol kom inn etter 7 dager forberedelse. I bønnebøkene bruker vi i dag det samme bønn han leste da han kom ut fra den helligste av den helligste. Vi har også et spesiell bønn, kalt Neiila (å stenge) som er lest da dørene på Tempelet ble stengt ved sol nedgang. Men etter tempelets ødeleggelse ble Yom Kippur flyttet til synagogen. Viduiien, bekjennelsen som ypperste presten leste i tempelet ble nå lest av alle i synagogen. Men Yom Kippur gir tilgivelse kun for synd som man gjorde mot Gud. For synd som man gjorde mot andre for man tilgivelse kun ved å be disse fol om unnskylding direkte. Fra 1200-tallet står Yom Kippur også for alt jødisk forfølgelse og dagen fikk en mer alvorlige form. "I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager, slik at alle generasjoner skal vite, at Israels barn oppholdt seg i løvhytter, når jeg førte dem ut av Egypt." Etter 10 alvorlige dager kommer det 7 gledelige dager kalles Sukkot (løvhyttefesten). Denne hellige tid er i bønnebøkene kalt for Zman Simchatenu, vår gledes tid. Den starter på den 15. dagen i måneden Tishrei. Sukkot er nevnt i 5.Mosesbok 15:13-14 og 3.Mosebok 23:29-43. De 3 pilegrim festene pesach, savouut og sukkot (2.Mossebok 23:14) er nevnt i Torah og er bøndenes glade dager over Guds markens grøde. Sukkot er til minne om jødenes historie og deres takknemlighet overfor Gud og for det han gjorde mot dem. Da jødene kom ut fra Egypt på sin vei til Israel, vandret de i førti år i ørkenen der de bodde i løvhytter. I løpet av disse årene støtte de på mange vanskeligheter i ørkenen der Gud har utformet dette folket som var slaver i 400 år til Guds folk. Det er ikke tilfelle at Gud valgte slavene, de svakeste led i samfunnet å representere ham på jorden. Men Sukkut er også en symbol på markens grøde: Chag haasif; Innhøstings-festen er den gledeligste tiden på året der man er takknemlig til alt man får fra vår far i himmelen. Det er derfor den amerikanske dagen Thanks giving day formet etter Sukkot, som den dagen Gud takkes for jordens grøde og Gud velsignelse. Shmimi Atzeret (folkemøte på den åttende dagen; 5.Mosebok 29: 35) er dagen etter Sukkot. Denne helligdag er ikke en del av Sukkot (7 dager) men en ekstra dag jødene har med deres Gud i Jerusalem etter Sukkot. Denne dagen er jødene glad for fordi den symboliserer Guds kjærlighet til det jødiske folket: Jødene var med Gud i 7 dager men han ber dem å bli med ham en dag til før deg går tilbake til sine hjem i Israel (Rashi, Rabbi Shlomo Ytzhaki). I hele året har jødene bedt for alle folkeslag. I denne dagen ber de for seg selv, de ber for regn og fruktene som det vil bringe med seg. Avslutning på denne hellige perioden er åndelig. Man feirer Toraens glede, Simchat Torah og den feires på kvelden til Shmimi Atzeret. Denne festen er hverken nevnt i Torah eller i Talmud men den er nevnt i Zohar (Pinhas Rano) og Rabbi Ytzhak Giaat (1100 tallet) har skrevet om denne eld gammel tradisjon. På Simchat Torah viser man glede over Torahen og dens skrifter. Torahen (de fem Mosebøkene) er lest i synagogen hver sabbat, dvs, delt i 54 porsjoner. På Simchat Torah når man det siste kapittelet i 5. Mosebok og etter å ha lest dette avsnittet starter man forfra igjen med første kapittel fra 1. Mosebok. Jødene leser hele Bibelen, Mishna og Talmud året rundt. Men vi har et spesielt forhold til Torahen som får ekstra oppmerksomhet hver sabbat. Simchat Torah er en fest der man utrykker sin kjærlighet til Guds og Guds ord og gleden i denne dagen er dobbelt: man er glad for at men er ferdig lest Torahen og men er glad at man får anledning til å begynne lesning på nytt. Simchat Torah-feiringene starter om kvelden med hakafot - prosesjoner med Torahen i synagogen. Alle Torah-rullene tas ut fra Torah-skapet og bæres rundt i synagogen av alle som er til stede. Hele landsbygden samler seg til fest og man danser med Torah rullene til sent om natten. Her fra går den jødiske året sin gang med andre hellige dager men høydepunkt vil være igjen om et år, de 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur. Og igjen vil jødene bruke ti dager til egen granskning, til medmenneskelighet, moral spørsmål og selv kritikk. Selvkritikk er blitt en del av den jødiske vesen, selv hos de sekulære, på godt og vondt. Oppgaven fra Gud i denne hellige perioden er ikke lett. Menneskene må granske seg selv og se hva de har gjort mot hverandre og mot Gud i det siste året. Men det er ikke alt. Vi må også tenke på hva vi IKKE har gjort for de som trenger vår hjelp. Vi jøder som var slaver i 400 år har ikke råd til å lukke øynene mens våre kristne brødre i Sudan blir solgt som slaver og blir til daglig slaktet av araberne. Et folkemord som begynte i 1955 bør få et sentral plass i dette årets Yom Kippur. I år kommer jeg nok å bruke en god del av ti dagene for å tenke på alt jeg ikke har gjort for mine kristne brødre og søstre i Sør-Sudan, men kunne ha gjort. To millioner av dem er blitt myrdet, siden 1955. Hva har jeg gjort? Millioner av dem ble fordrevet bort fra deres hus og hjem og ble tvangsflyktet til nabolandene. Hva har jeg gjort? Hundredetusener av dem ble kidnappet av arabere og solgt som slaver. Hva har jeg gjort? Og alle som ble tvangsislamiserte, kvinner som ble tvangsomskåret. Hva har jeg gjort? Og alle mine jødiske brødre og søstre i Israel som til daglig opplever arabiske mord og terror. Hva har jeg gjort? Og de svake i samfunnet som jeg går forbi hver dag. Hva har jeg gjort for dem? Jeg har mye å berette om til mine medmennesker, og like mye til min Gud i Yom Kippur når den siste delen av Yom Kippur- gudstjenesten kommer, det vi kaller for "Neila." (å låse). Når Torah- skapet åpnes i synagogen, da er det min siste sjanse til å be Gud om å tilgi mine synder før helligdagen slutter. Og jeg ber min Kristne brødre i Sudan for tilgivelse. Jeg ber deg og alle som jeg har bevist eller bevist fornærmet om tilgivelse. Jeg håper at mine brødre i Israel og i Sudan da vil høre shofar-blåsing fra gudstjenesten og vite at de er ikke alene. Nå er det Israels Gud, Kjærlighetens Gud, Barmhjertighetens Gud og Forsoningens Gud, som er med dem. Du og jeg og andre vil gjøre alt vi kan å bringe sannheten om Sudan i den offentlig rom. Jerusalem, som symboliserer fred, frihet, medmenneskelighet, sannhet og rettferdighet minnes ved Yom Kippurs slutt ved hilsenen: "Neste år i Jerusalem."

israel_flagg2I går kveld begynte den jødiske nyttårsfeiringen. I det hele tatt er september og oktober fulle av jødiske helligdager. Hva er det egentlig jødene feirer og hvorfor .Dr. Rachel Suissa, som er leder for Senter Mot Antisemittisme, har skrevet denne artikkelen som gir oss et innblikk i de jødiske helligdagene i tiden fremover. Vi ønsker jødene og Israel et riktig godt og fredelig nytt år, selv om risikoen for at det blir et år i krigens tegn ser ut til å være stor:

“September-oktober er en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashana, Yom Kippur, Sukkot, Shmini Atzeret og Shimchat Torah. Denne hellige perioden representerer forskjellige syklus i menneskets liv og sin forhold til medmennesker, naturen og Gud. Det er i denne tid at menneskets skjebne ble avgjort.

Jødedommen har tre forskjellige årsfeiringer: Den første måneden heter Nissan og den markerer starten på jødenes år. Vi kaller den månedenes start (Rosh la hodashim). Naturen har også en spesiell nyttårsdato i jødedommen, trærnes nyttår, og den er 15. Shvat, den femte måned i det jødiske året. Da planter man trær for å sikre kommendes generasjonens framtid samtidig som man utryker respekt til naturen rundt seg.

Den viktigste nyttår i jødedommen er den som feires for livets syklus, jødenes nyttår Rosh Hashana, årets begynnelse. Helligdagen er nevnt i 3. Mosebok 23:24-26 og der ser vi at Rosh Hashana faller på den første dagen i den syvende måneden av den jødiske kalenderen, Tishrei. I år feires det 15-16.9.2004.

Dette syklus representerer den åndelige siden av jødedommen og Guds forventninger av sitt folk. Derfor starter Rosh Hashana en meget viktig 10 dagers periode som avsuttes med den viktigste dagen i jødedommen, Yom Kippur, forsoningsdagen, som er nevnt i 3. Mosebok 23:27.

Nissan og Tishrei symboliserer viktige hendelser i jødedommen. Det er et viktig spørsmål i jødedommen på hvilken av disse månedene skapte Gud jorden og i hvilken av dem vil han befri Israel. Det var i Nissan at jødene ble befried fra slaveriet i Egypt, tempel ble bygget og Israel krysset Jordan elven på veien hjem. Men også Tishrei er viktig: Innflytningsfest til Tempel i Solommons tid, i denne tid hadde bønder tid å komme til Jerusalem da de var ferdig med innhøstings arbeidet mens Nissan er et travelt tid.

Tishreie er dommens dag da menneskets skjebne blir avgjort av deres gjerninger. Men man har 10 dager til Yom Kipur, å sone sine synder mot mennesker og mot Gud. I denne dagen leser man 1.Mosebok 23 fordi det var i denne dagen at Ytzhak ble omfanget i Sara. 2. Tishreier (1.Mosebok 24) var den dagen Abraham var villig å gi Gud det viktigste av alt han hadde, sin sønn Ytzhak. Denne dagen er derfor et symbol på Israels folkets forhold til Gud og hvorfor jødene var villig å bli brent i 2000 år, men ikke å forlate sin Gud.

Rosh Hashana er kalt Yom Hadin, dommens dag (3.Mosebok 23: 24). Dette er dagen Gud dommer de ondskapsfulle, de ugudelige (Daniel 7:9-10). I Mishna (den muntlige delen av jødedommen; rosh hashana 1:2) står det: “På Rosh hashana går alle mennesker i univers foran ham [Gud]…”

Rosh Hashana og Yom Kippur er også kalt Yamim Noraiim, de alvorlige dagene, der mye i mennesket liv blir avgjort avhengig av sine gjerninger.

Før jødene skal kunne glede seg over det nye året må de altså bruke de første ti dagene til et moralsk regnskap og en moralsk rensning. Ni dager har Gud avsatt til menneskene for å sone synder seg i mellom og kun en dag for å sone synder mot Gud. På denne dagen gir Gud menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir skrevet inn i “Livets bok” for et kommende godt år. Gud kan tilgi menneskene for synder de har begått mot andre kun etter at de ble tilgitt av sine medmennesker. Dette krever at mennesker tar kontakt med hverandre og ber om unnskylding.

Yom Kipurr er fastsatt i Torahen (3.Mosebok 23:26-28; 15:30). I denne dagen var den helligste av den helligste i templet åpnet og ypperste presten, Choen Gadol kom inn etter 7 dager forberedelse. I bønnebøkene bruker vi i dag det samme bønn han leste da han kom ut fra den helligste av den helligste. Vi har også et spesiell bønn, kalt Neiila (å stenge) som er lest da dørene på Tempelet ble stengt ved sol nedgang.

Men etter tempelets ødeleggelse ble Yom Kippur flyttet til synagogen. Viduiien, bekjennelsen som ypperste presten leste i tempelet ble nå lest av alle i synagogen. Men Yom Kippur gir tilgivelse kun for synd som man gjorde mot Gud. For synd som man gjorde mot andre for man tilgivelse kun ved å be disse fol om unnskylding direkte. Fra 1200-tallet står Yom Kippur også for alt jødisk forfølgelse og dagen fikk en mer alvorlige form.

“I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager, slik at alle generasjoner skal vite, at Israels barn oppholdt seg i løvhytter, når jeg førte dem ut av Egypt.”

Etter 10 alvorlige dager kommer det 7 gledelige dager kalles Sukkot (løvhyttefesten). Denne hellige tid er i bønnebøkene kalt for Zman Simchatenu, vår gledes tid. Den starter på den 15. dagen i måneden Tishrei. Sukkot er nevnt i 5.Mosesbok 15:13-14 og 3.Mosebok 23:29-43. De 3 pilegrim festene pesach, savouut og sukkot (2.Mossebok 23:14) er nevnt i Torah og er bøndenes glade dager over Guds markens grøde.

Sukkot er til minne om jødenes historie og deres takknemlighet overfor Gud og for det han gjorde mot dem. Da jødene kom ut fra Egypt på sin vei til Israel, vandret de i førti år i ørkenen der de bodde i løvhytter. I løpet av disse årene støtte de på mange vanskeligheter i ørkenen der Gud har utformet dette folket som var slaver i 400 år til Guds folk. Det er ikke tilfelle at Gud valgte slavene, de svakeste led i samfunnet å representere ham på jorden.

Men Sukkut er også en symbol på markens grøde: Chag haasif; Innhøstings-festen er den gledeligste tiden på året der man er takknemlig til alt man får fra vår far i himmelen. Det er derfor den amerikanske dagen Thanks giving day formet etter Sukkot, som den dagen Gud takkes for jordens grøde og Gud velsignelse.

Shmimi Atzeret (folkemøte på den åttende dagen; 5.Mosebok 29: 35) er dagen etter Sukkot. Denne helligdag er ikke en del av Sukkot (7 dager) men en ekstra dag jødene har med deres Gud i Jerusalem etter Sukkot. Denne dagen er jødene glad for fordi den symboliserer Guds kjærlighet til det jødiske folket: Jødene var med Gud i 7 dager men han ber dem å bli med ham en dag til før deg går tilbake til sine hjem i Israel (Rashi, Rabbi Shlomo Ytzhaki). I hele året har jødene bedt for alle folkeslag. I denne dagen ber de for seg selv, de ber for regn og fruktene som det vil bringe med seg.

Avslutning på denne hellige perioden er åndelig. Man feirer Toraens glede, Simchat Torah og den feires på kvelden til Shmimi Atzeret. Denne festen er hverken nevnt i Torah eller i Talmud men den er nevnt i Zohar (Pinhas Rano) og Rabbi Ytzhak Giaat (1100 tallet) har skrevet om denne eld gammel tradisjon.

På Simchat Torah viser man glede over Torahen og dens skrifter. Torahen (de fem Mosebøkene) er lest i synagogen hver sabbat, dvs, delt i 54 porsjoner. På Simchat Torah når man det siste kapittelet i 5. Mosebok og etter å ha lest dette avsnittet starter man forfra igjen med første kapittel fra 1. Mosebok. Jødene leser hele Bibelen, Mishna og Talmud året rundt. Men vi har et spesielt forhold til Torahen som får ekstra oppmerksomhet hver sabbat.

Simchat Torah er en fest der man utrykker sin kjærlighet til Guds og Guds ord og gleden i denne dagen er dobbelt: man er glad for at men er ferdig lest Torahen og men er glad at man får anledning til å begynne lesning på nytt. Simchat Torah-feiringene starter om kvelden med hakafot – prosesjoner med Torahen i synagogen. Alle Torah-rullene tas ut fra Torah-skapet og bæres rundt i synagogen av alle som er til stede. Hele landsbygden samler seg til fest og man danser med Torah rullene til sent om natten.

Her fra går den jødiske året sin gang med andre hellige dager men høydepunkt vil være igjen om et år, de 10 dagene mellom nyttår og Yom Kippur. Og igjen vil jødene bruke ti dager til egen granskning, til medmenneskelighet, moral spørsmål og selv kritikk. Selvkritikk er blitt en del av den jødiske vesen, selv hos de sekulære, på godt og vondt. Oppgaven fra Gud i denne hellige perioden er ikke lett. Menneskene må granske seg selv og se hva de har gjort mot hverandre og mot Gud i det siste året. Men det er ikke alt. Vi må også tenke på hva vi IKKE har gjort for de som trenger vår hjelp.

Vi jøder som var slaver i 400 år har ikke råd til å lukke øynene mens våre kristne brødre i Sudan blir solgt som slaver og blir til daglig slaktet av araberne. Et folkemord som begynte i 1955 bør få et sentral plass i dette årets Yom Kippur. I år kommer jeg nok å bruke en god del av ti dagene for å tenke på alt jeg ikke har gjort for mine kristne brødre og søstre i Sør-Sudan, men kunne ha gjort.

  • To millioner av dem er blitt myrdet, siden 1955. Hva har jeg gjort?
  • Millioner av dem ble fordrevet bort fra deres hus og hjem og ble tvangsflyktet til nabolandene. Hva har jeg gjort?
  • Hundredetusener av dem ble kidnappet av arabere og solgt som slaver. Hva har jeg gjort?
  • Og alle som ble tvangsislamiserte, kvinner som ble tvangsomskåret. Hva har jeg gjort?
  • Og alle mine jødiske brødre og søstre i Israel som til daglig opplever arabiske mord og terror. Hva har jeg gjort?
  • Og de svake i samfunnet som jeg går forbi hver dag. Hva har jeg gjort for dem?
  • Jeg har mye å berette om til mine medmennesker, og like mye til min Gud i Yom Kippur når den siste delen av Yom Kippur- gudstjenesten kommer, det vi kaller for “Neila.” (å låse). Når Torah- skapet åpnes i synagogen, da er det min siste sjanse til å be Gud om å tilgi mine synder før helligdagen slutter. Og jeg ber min Kristne brødre i Sudan for tilgivelse. Jeg ber deg og alle som jeg har bevist eller bevist fornærmet om tilgivelse.

Jeg håper at mine brødre i Israel og i Sudan da vil høre shofar-blåsing fra gudstjenesten og vite at de er ikke alene. Nå er det Israels Gud, Kjærlighetens Gud, Barmhjertighetens Gud og Forsoningens Gud, som er med dem. Du og jeg og andre vil gjøre alt vi kan å bringe sannheten om Sudan i den offentlig rom.

Jerusalem, som symboliserer fred, frihet, medmenneskelighet, sannhet og rettferdighet minnes ved Yom Kippurs slutt ved hilsenen: “Neste år i Jerusalem.”