I dag er det fest i Israel. Fly fra det israelske flyvaapenet flyr i formasjon over hodene til begeistrede innbyggere, og det er musikk og dans i gatene. Israel feirer at det er 62 aar siden Ben Gurion proklamerte at Israel var opprettet som en selvstendig stat. Det skjedde 14.mai 1948, men fordi israelerne bruker en annen kalender enn oss, feires nasjonaldagen i dag. Feiringen begynte faktisk onsdag kl. 16.00 og varer til samme tid i dag. I forbindelse med den store dagen for oss alle har dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA) skrevet denne graulasjonen, som ogsaa er gjengitt paa organisasjonenes hjemmeside.: Jødene feirer 62-årsjubileum av fornyet jødisk suverenitet over fedrelandet Israel.  Den jødiske nasjonen går ikke inn i sitt gledesdag før den har minnes den største forbrytelse mot jødene i nyere tid, Holocaust på Ha- Shoah dagen (Yom Ha-Shoah den 12.4) og minnet de falne soldatene og terrorofrene i Israel (Yom Hazikaron den 19.4). Den 12.5. feirer jødene Jerusalem dagen, for å minne om Kong Davids hovedstad som siden har blitt jødenes hovedstad. I nesten 2000 år ventet jødene på at dette mirakelet skulle skje.  Mirakelet kom tross store hindringer og utallige utryddelsesforsøk.  Det er ikke lett å sette ord på denne vidunderlige begivenhet i jødenes historie.  De første jøder som opplevde dette mirakelet var ikke høvdinger ikledd søndagsklær — men en rest som så vidt kom levende ut fra de europeiske krematoriene, og de som i siste liten berget nakken fra islams mangeårige jihad i araberlandene. Skulle man finne noe lignende tidligere i historien, må man kanskje gå helt tilbake til befrielsen av jødene fra slaveriet i Egypt.  I begge tilfellene ble jødene, som nesten hadde blitt tilintetgjort, løftet opp og berget i siste liten.  For dem av oss som tror på G-d, har disse to miraklene en guddommelig årsak og er en stadfesting av det viktigste budskapet ved troen på Israels G-d. Men uansett tro er det innlysende at jødenes tilbakekomst etter nesten 2000 år i diaspora er en unik hendelse i menneskehetens historie.  Fire ganger vendte jødene tilbake til landet i løpet av sin 3800 år lange historie.  I løpet av denne lange periode har mange deler av verden skiftet både befolkning og kultur, store riker har for lengst forsvunnet og store deler av verden har flere ganger byttet hender. I denne tidsperioden dukket det også opp flere religioner med jødedommen som utgangspunkt.  De største av dem, kristendommen og islam, har i tidens løp blitt til milliarders tro, men har ikke hatt mye rom for hverken jødene eller deres tro, og har i årenes løp myrdet uttallige jøder i en ubegripelig kamp om å utrydde det treet de vokste ut fra. I nærmere 2000 år var jødene spredt og forfulgt over hele verden, men mirakuløst nok klarte de å bevare sin identitet.  Jøder som bodde i Europa, Kina, Yemen, Russland og andre verdenshjørner, hadde forbausende mye til felles og de bevarte sitt jødiske livsløp med en felles drøm om å komme tilbake til fedrelandet, Israel, gjenopprette Tempelet i Jerusalem og be ved fedrenes grav i Hebron. For litt over 100 år siden startet pogromene mot jødene i Europa og illusjonen om å bli integrert og akseptert av det sekulære, såkalt opplyste samfunnet, ble knust da søndagsprekenene tente gnisten hos den bedende mobben, som gikk amok på de forsvarsløse jødene.  Desillusjonerte jøder fant veien til det øde fedrelandet som på den tid var under tyrkisk okkupasjon, noe som hadde vedvart i ca. 400 år.  På den tiden var det om lag 300,000 mennesker som bodde i ørkenen Israel.  Kun ca. 5000 av dem var jøder som tilhørte den eldgamle jødiske menigheten som aldri hadde forlatt fedrelandet etter Abraham satte sin fot i Israel.  Resten var tyrkere, arabere og andre folkeslag som ble hentet dit av det ottomanske riket. Arbeidet med å gjenopprette Israel under jødisk suverenitet gikk fremover med stormskritt.  Mot alle odds klarte jødene å overleve den daglige arabiske terroren.   Forsvarsgrupper ble etablert for å motstå muslimenes angrep.  Helsetjenester, skolesystem, fagforeninger og et skattesystem var på plass lenge før FN omsider motvillig godkjente den jødiske staten. Vesten og FN som i dag er så å si kontrollert av muslimenes olje og politiske press, har gjort og gjør alt de kan for å tilfredsstille de stadig økende krav fra den aldri fornøyde muslimske verden.  FNs delingsplan av 1947 for Israel, omfattet utrolig nok 7 landområder: 3 til jødene, 3 til araberne og et internasjonalt styrt Jerusalem, som jødene ikke skulle ha en fysisk korridor til.  Planen må sees som et forsøk på å hindre dannelsen av en jødisk stat, stikk i strid med det Folkeforbundet vedtok i 1922. I jødenes 62-gledens dag har vi alle mye å glede oss over: Ikke bare at rettferdigheten seiret og G-ds folk ventet tilbake til Abraham, Ytzhak og Yaakobs land, men også over alt det gode som jødene har velsignet verden med i form av mange gode oppfinnelser, som har kommet hele menneskeheten til gode: En herlig Gud isteden for mange avguder En fridag isteden for evig slaveri En fri tanke isteden for dhimmi-trelldommen Menneskerettigheter isteden for undertrykkelse Høyteknologi, medisiner, landsbruk istedenfor evig fattigdom og elendighet Vi gratulerer et folk som tenker, forsker, tviler og prøver, et folk som aldri sover, aldri gir opp og har alltid noe positivt å bidra til oss alle, Gratulerer Israel!

Israel_flaggI dag er det fest i Israel. Fly fra det israelske flyvaapenet flyr i formasjon over hodene til begeistrede innbyggere, og det er musikk og dans i gatene. Israel feirer at det er 62 aar siden Ben Gurion proklamerte at Israel var opprettet som en selvstendig stat. Det skjedde 14.mai 1948, men fordi israelerne bruker en annen kalender enn oss, feires nasjonaldagen i dag. Feiringen begynte faktisk onsdag kl. 16.00 og varer til samme tid i dag.

I forbindelse med den store dagen for oss alle har dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA) skrevet denne graulasjonen, som ogsaa er gjengitt paa organisasjonenes hjemmeside.:

Jødene feirer 62-årsjubileum av fornyet jødisk suverenitet over fedrelandet Israel.  Den jødiske nasjonen går ikke inn i sitt gledesdag før den har minnes den største forbrytelse mot jødene i nyere tid, Holocaust på Ha- Shoah dagen (Yom Ha-Shoah den 12.4) og minnet de falne soldatene og terrorofrene i Israel (Yom Hazikaron den 19.4). Den 12.5. feirer jødene Jerusalem dagen, for å minne om Kong Davids hovedstad som siden har blitt jødenes hovedstad.

I nesten 2000 år ventet jødene på at dette mirakelet skulle skje.  Mirakelet kom tross store hindringer og utallige utryddelsesforsøk.  Det er ikke lett å sette ord på denne vidunderlige begivenhet i jødenes historie.  De første jøder som opplevde dette mirakelet var ikke høvdinger ikledd søndagsklær — men en rest som så vidt kom levende ut fra de europeiske krematoriene, og de som i siste liten berget nakken fra islams mangeårige jihad i araberlandene.

Skulle man finne noe lignende tidligere i historien, må man kanskje gå helt tilbake til befrielsen av jødene fra slaveriet i Egypt.  I begge tilfellene ble jødene, som nesten hadde blitt tilintetgjort, løftet opp og berget i siste liten.  For dem av oss som tror på G-d, har disse to miraklene en guddommelig årsak og er en stadfesting av det viktigste budskapet ved troen på Israels G-d.

Men uansett tro er det innlysende at jødenes tilbakekomst etter nesten 2000 år i diaspora er en unik hendelse i menneskehetens historie.  Fire ganger vendte jødene tilbake til landet i løpet av sin 3800 år lange historie.  I løpet av denne lange periode har mange deler av verden skiftet både befolkning og kultur, store riker har for lengst forsvunnet og store deler av verden har flere ganger byttet hender.

I denne tidsperioden dukket det også opp flere religioner med jødedommen som utgangspunkt.  De største av dem, kristendommen og islam, har i tidens løp blitt til milliarders tro, men har ikke hatt mye rom for hverken jødene eller deres tro, og har i årenes løp myrdet uttallige jøder i en ubegripelig kamp om å utrydde det treet de vokste ut fra.

I nærmere 2000 år var jødene spredt og forfulgt over hele verden, men mirakuløst nok klarte de å bevare sin identitet.  Jøder som bodde i Europa, Kina, Yemen, Russland og andre verdenshjørner, hadde forbausende mye til felles og de bevarte sitt jødiske livsløp med en felles drøm om å komme tilbake til fedrelandet, Israel, gjenopprette Tempelet i Jerusalem og be ved fedrenes grav i Hebron.

For litt over 100 år siden startet pogromene mot jødene i Europa og illusjonen om å bli integrert og akseptert av det sekulære, såkalt opplyste samfunnet, ble knust da søndagsprekenene tente gnisten hos den bedende mobben, som gikk amok på de forsvarsløse jødene.  Desillusjonerte jøder fant veien til det øde fedrelandet som på den tid var under tyrkisk okkupasjon, noe som hadde vedvart i ca. 400 år.  På den tiden var det om lag 300,000 mennesker som bodde i ørkenen Israel.  Kun ca. 5000 av dem var jøder som tilhørte den eldgamle jødiske menigheten som aldri hadde forlatt fedrelandet etter Abraham satte sin fot i Israel.  Resten var tyrkere, arabere og andre folkeslag som ble hentet dit av det ottomanske riket.

Arbeidet med å gjenopprette Israel under jødisk suverenitet gikk fremover med stormskritt.  Mot alle odds klarte jødene å overleve den daglige arabiske terroren.   Forsvarsgrupper ble etablert for å motstå muslimenes angrep.  Helsetjenester, skolesystem, fagforeninger og et skattesystem var på plass lenge før FN omsider motvillig godkjente den jødiske staten.
Vesten og FN som i dag er så å si kontrollert av muslimenes olje og politiske press, har gjort og gjør alt de kan for å tilfredsstille de stadig økende krav fra den aldri fornøyde muslimske verden.  FNs delingsplan av 1947 for Israel, omfattet utrolig nok 7 landområder: 3 til jødene, 3 til araberne og et internasjonalt styrt Jerusalem, som jødene ikke skulle ha en fysisk korridor til.  Planen må sees som et forsøk på å hindre dannelsen av en jødisk stat, stikk i strid med det Folkeforbundet vedtok i 1922.

I jødenes 62-gledens dag har vi alle mye å glede oss over: Ikke bare at rettferdigheten seiret og G-ds folk ventet tilbake til Abraham, Ytzhak og Yaakobs land, men også over alt det gode som jødene har velsignet verden med i form av mange gode oppfinnelser, som har kommet hele menneskeheten til gode:

  • En herlig Gud isteden for mange avguder
  • En fridag isteden for evig slaveri
  • En fri tanke isteden for dhimmi-trelldommen
  • Menneskerettigheter isteden for undertrykkelse
  • Høyteknologi, medisiner, landsbruk istedenfor evig fattigdom og elendighet

Vi gratulerer et folk som tenker, forsker, tviler og prøver, et folk som aldri sover, aldri gir opp og har alltid noe positivt å bidra til oss alle,

Gratulerer Israel!