Da Benjamin Netanyahu var finansminister i Ariel Sharons regjering presenterte han en ambisiøs målsetting for Israel, skriver Ynet News. Hans mål var at Israel skal bli et av de 10 eller 12 rikeste statene i verden. Er det er realistisk mål, spør analytikeren og økonomiredaktøren Sever Plocker, i en artikkel i den israelske avisen. Hans svar er positivt. Plocker viser til at Israels bruttonasjonalprodukt dette året for første gang vil passere 30 000 dollar pr. innbygger. Israels bruttonasjonalprodukt er forventet å ende på rundt 230 milliarder dollar. Den dagen verdiskapningen i Israel er oppe i rundt 40 000 dollar pr. innbygger har Israel sannsynligvis nådd målet, mener han. Da bør det være en jevn økonomisk vekst på 6,5 prosent de nest seks, syv årene, forutsatt at shekelen ligger omtrent på samme nivå som i dag i forhold til verdens største valutaer, og forutsatt en befolkningsvekst på 1,8 prosent årlig. Israels økonomi er i dag sterk sammenliknet med land som i dag ligger på omtrent det samme nivået målt i verdiskapning pr. innbygger. Land som Spania. Hellas, Portugal og Storbritannia fikk hard medfart under finanskrisen. De trenger år for å slikke sårene. De mest utviklede industrialiserte statene er svekket og bløende, med skyhøye offentlige budsjetter og stor gjeld. Statsgjelden i Tyskland er ventet å stige til 90 prosent av bruttonasjonalprodukt, i USA til 110 prosent, i Italia til 130 prosent og i Japan til 250 prosent, bare for å ta noen eksempler. I Israel er det motsatte forventet. Statens gjeld er forventet å gå ned til bare 70 prosent av bruttonasjonalprodukt, skriver Plocker. Som et resultat av finanskrisen har flere regjeringer levert nasjonale redningspakker til bankene, mens andre land har måttet innføre spesielle skatter på finansinstitusjoner for å finansiere noe av støtten gitt til dem under finanskrisen. I Israel finnes ikke noe slikt behov. De israelske bankene har ikke mottatt et øre i statlig hjelp de siste to årene. I perioden 2003 til 2008 vokste den israelske økonomien med gjennomsnittlig 5,5 prosent årlig. Finansanalytikeren i Ynet.news mener derfor at det er fullt mulig å oppnå en årlig vekst på 6,5 prosent de neste seks-sju årene, som er det som trengs for å bringe Israel opp på nivå med de 10-12 rikeste statene i verden, målt i verdiskapning pr. innbygger. Plocker legger mye av ansvaret for den store veksten i israelsk økonomi de siste årene på kommunismens kollaps på slutten av 80-tallet. Det var en gave til Israel i form av masseinnvandring fra tidligere Sovjetunionen, og åpnet for nye eksportmarkeder som ikke var tilgjengelige tidligere. Den israelske regjeringen og næringslivet klarte å dra fordeler av de mulighetene det ga, og det endret Israels økonomi. I løpet av 12 år etter kommunismens fall gikk bruttonasjonalproduktet i Israel opp fra 10 000 dollar pr. person til det dobbelte. Det som nå trengs, mener Plocker, er økt arbeidskraft fra den ultraortodokse gruppen jøder, stimulering av produktiviteten til de israelske araberne, øke kvaliteten på utdanningen og ansettelsene i utkantdistriktene, massiv investering i fysisk- og undervisningsinfrastruktur, utvide eksporten til nye markeder, redusere veksten i forsvarsbudsjettet, og fjerne byråkratiske hindringer. Alle disse virkemidlene har også den fordelen at de vil minimalisere de økonomiske forskjellene i Israel, mener han.

Sever_PlockerDa Benjamin Netanyahu var finansminister i Ariel Sharons regjering presenterte han en ambisiøs målsetting for Israel, skriver Ynet News. Hans mål var at Israel skal bli et av de 10 eller 12 rikeste statene i verden. Er det er realistisk mål, spør analytikeren og økonomiredaktøren Sever Plocker, i en artikkel i den israelske avisen. Hans svar er positivt.

Plocker viser til at Israels bruttonasjonalprodukt dette året for første gang vil passere 30 000 dollar pr. innbygger. Israels bruttonasjonalprodukt er forventet å ende på rundt 230 milliarder dollar. Den dagen verdiskapningen i Israel er oppe i rundt 40 000 dollar pr. innbygger har Israel sannsynligvis nådd målet, mener han. Da bør det være en jevn økonomisk vekst på 6,5 prosent de nest seks, syv årene, forutsatt at shekelen ligger omtrent på samme nivå som i dag i forhold til verdens største valutaer, og forutsatt en befolkningsvekst på 1,8 prosent årlig.

Israels økonomi er i dag sterk sammenliknet med land som i dag ligger på omtrent det samme nivået målt i verdiskapning pr. innbygger. Land som Spania. Hellas, Portugal og Storbritannia fikk hard medfart under finanskrisen. De trenger år for å slikke sårene. De mest utviklede industrialiserte statene er svekket og bløende, med skyhøye offentlige budsjetter og stor gjeld. Statsgjelden i Tyskland er ventet å stige til 90 prosent av bruttonasjonalprodukt, i USA til 110 prosent, i Italia til 130 prosent og i Japan til 250 prosent, bare for å ta noen eksempler. I Israel er det motsatte forventet. Statens gjeld er forventet å gå ned til bare 70 prosent av bruttonasjonalprodukt, skriver Plocker.

Som et resultat av finanskrisen har flere regjeringer levert nasjonale redningspakker til bankene, mens andre land har måttet innføre spesielle skatter på finansinstitusjoner for å finansiere noe av støtten gitt til dem under finanskrisen. I Israel finnes ikke noe slikt behov. De israelske bankene har ikke mottatt et øre i statlig hjelp de siste to årene.

I perioden 2003 til 2008 vokste den israelske økonomien med gjennomsnittlig 5,5 prosent årlig. Finansanalytikeren i Ynet.news mener derfor at det er fullt mulig å oppnå en årlig vekst på 6,5 prosent de neste seks-sju årene, som er det som trengs for å bringe Israel opp på nivå med de 10-12 rikeste statene i verden, målt i verdiskapning pr. innbygger.

Plocker legger mye av ansvaret for den store veksten i israelsk økonomi de siste årene på kommunismens kollaps på slutten av 80-tallet. Det var en gave til Israel i form av masseinnvandring fra tidligere Sovjetunionen, og åpnet for nye eksportmarkeder som ikke var tilgjengelige tidligere. Den israelske regjeringen og næringslivet klarte å dra fordeler av de mulighetene det ga, og det endret Israels økonomi. I løpet av 12 år etter kommunismens fall gikk bruttonasjonalproduktet i Israel opp fra 10 000 dollar pr. person til det dobbelte.

Det som nå trengs, mener Plocker, er økt arbeidskraft fra den ultraortodokse gruppen jøder, stimulering av produktiviteten til de israelske araberne, øke kvaliteten på utdanningen og ansettelsene i utkantdistriktene, massiv investering i fysisk- og undervisningsinfrastruktur, utvide eksporten til nye markeder, redusere veksten i forsvarsbudsjettet, og fjerne byråkratiske hindringer. Alle disse virkemidlene har også den fordelen at de vil minimalisere de økonomiske forskjellene i Israel, mener han.