I dag avgjør styret i NTNU om universitetet skal innlede en akademisk boikott av Israel, og dermed nekte samarbeid med flere av verdens dyktigste forskere, inkludert Nobelprisvinnere, utelukkende fordi de er israelere. Det synes mange professorer ved NTNU er en dårlig ide. Hittil har 125 ansatte ved universitetet skrevet under på et opprop mot boikott, deriblant over 70 professorer. Heller ikke den norske regjeringen synes en slik boikott er noen god ide, og forskningsminister Tora Åsland Haug har tidligere gjort det klart at en slik boikott vil bryte lovverket. ”Det er viktig å være klar over i denne sammenheng at mange av de tungtveiende grunnene for hvorfor vi ikke bør boikotte Israel er uavhengige av de faktiske forhold i selve Israel-Palestina-konflikten. Dette gjør at både folk som er kritiske og positive til Israelsk politikk finnes blant de som har underskrevet,” skriver lederen for aksjonen mot boikott Bjørn K Alsberg på universitetets hjemmeside. Brevet som de ansatte har sendt til styret ved NTNU og Høyskolen i Trondheim har denne ordlyde: “Til styrene ved NTNU og HiST En gruppe ansatte ved NTNU og HiST har i et åpent brev tidligere i år anmodet sine respektive styrer om en kulturell og akademisk boikott av Israel. Vi som skriver under dette brevet er også ansatte ved disse institusjonene. Vi er generelt positive til saklige og objektive diskusjoner om Palestina-Israel-konflikten innad på NTNU/HiST, men mener det er svært uheldig hvis institusjonene ensidig gir sin uforbeholdne støtte til en av partene i konflikten. Etter vårt syn taler følgende argumenter for at boikott-forslaget bør forkastes: - NTNU/HiST har som primæroppgave å drive forskning og utdanning, ikke å føre en egen utenrikspolitikk. Å velge side i vanskelige politiske saker vil gi inntrykk av at vi er mindre objektive og saklige. Dette går på tvers av universitetets rolle som et samlingssted for et bredt spektrum av ulike tanker og ideer. - Å bli assosiert med et kontroversielt standpunkt i en så vanskelig konflikt vil ha negative konsekvenser for NTNU/HiST internasjonalt. Ønsker vi virkelig å bli kjent som de første vestlige universiteter som går inn for akademisk boikott av Israel? - Også innad i NTNU/HiST er det ulike meninger om denne konflikten, og et boikott-vedtak vil derfor virke splittende og ikke-inkluderende. Selv vi som skriver under dette oppropet har ulike syn på hvordan konflikten bør løses. - Det er uklart om NTNU/HiST har vurdert alle de juridiske problemene som kan følge av et eventuelt boikott-vedtak. Hvilke midler er institusjonene villige til å ta i bruk overfor forskere som trosser boikotten? Vil de kunne få trekk i lønn eller bli sagt opp? - Vi tror ikke at et slikt vedtak vil bidra positivt til en fredelig løsning på konflikten, men snarere til mer polarisering. - NTNU vil bare tape på å avskjære seg fra vitenskapelig kontakt og samarbeid med de ulike internasjonalt fremragende akademiske miljøene som finnes i Israel. - Dersom NTNU/HiST boikotter Israel blir det i tillegg svært vanskelig å føre rasjonelle argumenter for hvorfor vi ikke også boikotter andre nasjoner som bryter menneskerettigheter på langt verre måter. Det følger at institusjonene da må ha en vedvarende prosess der de bruker boikott for å markere standpunkt også i andre konflikter. Vi anmoder derfor styrene ved NTNU og HiST om å forkaste forslaget om boikott av Israel. Enkeltpersoner ved våre universiteter må selvsagt kunne engasjere seg i internasjonale konflikter, men det er uklokt av institusjonene som sådanne å velge side. Våre universiteter vil tape mer enn vi vinner på et slikt vedtak. ” Også norske jøder reagerer sterkt på en ensidige forelesingsrekken som har vært avholdt ved NTNU, og mot forslaget om forskningsboikott av Israel, og Senter Mot Antisemittisme har sendt dette brevet til universitetets rektor: ”Det norske Senter mot antisemittisme, SMA, har med stor bekymring merket seg initiativet fra NTNUs daglige ledelse og den aktive støtten til å avholde en forelesningsserie om Israel-Palestina-konflikten ved NTNU. I en redegjørelse for initiativet fra rektor Digernes heter det bl.a. at konflikten i Midt-Østen er en av de mest høyprofilerte i verden, og det er vanskelig å se en løsning i horisonten, til tross for all den innsats som har vært gjort for å skape fred, og at det er vanskelig å skille fakta fra propaganda.   For å gjennomføre initiativet, har NTNU invitert den mest profilerte og ensidige gruppe av anti-israelske jødehatere som har vært samlet ved et universitet i dette landet siden krigen.  Å presentere en slik konstellasjon av ”forelesere,” som for de flestes vedkommende er kjent for å propagere jødehat og boikott av Israel, som bakteppe for et forslag om akademisk og kulturell boikott av Israel, lar seg ikke forsvare som et initiativ til å fremskaffe et forskningsbasert grunnlag for saklig akademisk debatt om konfliktene i Midtøsten, slik rektor Digernes sier han har som formål.    Et av universitetenes viktigste oppgaver i samfunnet, sier rektor Digernes, er å gi rom og mulighet for den frie forskningsbaserte meningsutveksling.  Et formål med serien hevdes å være å lage en arena på forskningens krav og premisser, men det NTNU gjør i denne saken er nettopp det motsatte av hva rektor erklærer som sin hensikt.  Det lar seg ikke skjule at hele tiltaket, inkludert forslaget om boikott, er en antisemittisk farget demonstrasjon, som virker som et forsøk på å gjeninnføre offisielt en oppfatning av jøder som ble avskaffet i Norge den 8. mai 1945.   Norske akademiske institusjoner har mange nødvendige og sterke bånd til israelsk forskning, vitenskap og teknologi som det ville være en tragedie for norsk forskning og industri å bryte.  Forslaget om boikott av et av verdens mest avanserte høyteknologiske forskningsmiljøer, hører derfor til i en fantasiverden som avslører at betydelige deler av NTNU har mistet kontakten med både teknisk og kulturell forskning på verdensledende nivå, og søker å erstatte mangelen ved å utbre en skammelig ideologisk og antisemittisk lære om Israel og jødene.   Vi ber NTNUs styre om å avvise ethvert forslag om akademisk og kulturell boikott av Israel, israelske institusjoner og individer.” Her er noen eksempler på hva en boikott vil innebære.

NTNUI dag avgjør styret i NTNU om universitetet skal innlede en akademisk boikott av Israel, og dermed nekte samarbeid med flere av verdens dyktigste forskere, inkludert Nobelprisvinnere, utelukkende fordi de er israelere.

Det synes mange professorer ved NTNU er en dårlig ide. Hittil har 125 ansatte ved universitetet skrevet under på et opprop mot boikott, deriblant over 70 professorer.

Heller ikke den norske regjeringen synes en slik boikott er noen god ide, og forskningsminister Tora Åsland Haug har tidligere gjort det klart at en slik boikott vil bryte lovverket.

”Det er viktig å være klar over i denne sammenheng at mange av de tungtveiende grunnene for hvorfor vi ikke bør boikotte Israel er uavhengige av de faktiske forhold i selve Israel-Palestina-konflikten. Dette gjør at både folk som er kritiske og positive til Israelsk politikk finnes blant de som har underskrevet,” skriver lederen for aksjonen mot boikott Bjørn K Alsberg på universitetets hjemmeside.

Brevet som de ansatte har sendt til styret ved NTNU og Høyskolen i Trondheim har denne ordlyde:

“Til styrene ved NTNU og HiST

En gruppe ansatte ved NTNU og HiST har i et åpent brev tidligere i år anmodet sine respektive styrer om en kulturell og akademisk boikott av Israel. Vi som skriver under dette brevet er også ansatte ved disse institusjonene. Vi er generelt positive til saklige og objektive diskusjoner om Palestina-Israel-konflikten innad på NTNU/HiST, men mener det er svært uheldig hvis institusjonene ensidig gir sin uforbeholdne støtte til en av partene i konflikten. Etter vårt syn taler følgende argumenter for at boikott-forslaget bør forkastes:

– NTNU/HiST har som primæroppgave å drive forskning og utdanning, ikke å føre en egen utenrikspolitikk. Å velge side i vanskelige politiske saker vil gi inntrykk av at vi er mindre objektive og saklige. Dette går på tvers av universitetets rolle som et samlingssted for et bredt spektrum av ulike tanker og ideer.

– Å bli assosiert med et kontroversielt standpunkt i en så vanskelig konflikt vil ha negative konsekvenser for NTNU/HiST internasjonalt. Ønsker vi virkelig å bli kjent som de første vestlige universiteter som går inn for akademisk boikott av Israel?

– Også innad i NTNU/HiST er det ulike meninger om denne konflikten, og et boikott-vedtak vil derfor virke splittende og ikke-inkluderende. Selv vi som skriver under dette oppropet har ulike syn på hvordan konflikten bør løses.

– Det er uklart om NTNU/HiST har vurdert alle de juridiske problemene som kan følge av et eventuelt boikott-vedtak. Hvilke midler er institusjonene villige til å ta i bruk overfor forskere som trosser boikotten? Vil de kunne få trekk i lønn eller bli sagt opp?

– Vi tror ikke at et slikt vedtak vil bidra positivt til en fredelig løsning på konflikten, men snarere til mer polarisering.
– NTNU vil bare tape på å avskjære seg fra vitenskapelig kontakt og samarbeid med de ulike internasjonalt fremragende akademiske miljøene som finnes i Israel.

– Dersom NTNU/HiST boikotter Israel blir det i tillegg svært vanskelig å føre rasjonelle argumenter for hvorfor vi ikke også boikotter andre nasjoner som bryter menneskerettigheter på langt verre måter. Det følger at institusjonene da må ha en vedvarende prosess der de bruker boikott for å markere standpunkt også i andre konflikter.

Vi anmoder derfor styrene ved NTNU og HiST om å forkaste forslaget om boikott av Israel. Enkeltpersoner ved våre universiteter må selvsagt kunne engasjere seg i internasjonale konflikter, men det er uklokt av institusjonene som sådanne å velge side. Våre universiteter vil tape mer enn vi vinner på et slikt vedtak. ”

Også norske jøder reagerer sterkt på en ensidige forelesingsrekken som har vært avholdt ved NTNU, og mot forslaget om forskningsboikott av Israel, og Senter Mot Antisemittisme har sendt dette brevet til universitetets rektor:

”Det norske Senter mot antisemittisme, SMA, har med stor bekymring merket seg initiativet fra NTNUs daglige ledelse og den aktive støtten til å avholde en forelesningsserie om Israel-Palestina-konflikten ved NTNU. I en redegjørelse for initiativet fra rektor Digernes heter det bl.a. at konflikten i Midt-Østen er en av de mest høyprofilerte i verden, og det er vanskelig å se en løsning i horisonten, til tross for all den innsats som har vært gjort for å skape fred, og at det er vanskelig å skille fakta fra propaganda.
 
For å gjennomføre initiativet, har NTNU invitert den mest profilerte og ensidige gruppe av anti-israelske jødehatere som har vært samlet ved et universitet i dette landet siden krigen.  Å presentere en slik konstellasjon av ”forelesere,” som for de flestes vedkommende er kjent for å propagere jødehat og boikott av Israel, som bakteppe for et forslag om akademisk og kulturell boikott av Israel, lar seg ikke forsvare som et initiativ til å fremskaffe et forskningsbasert grunnlag for saklig akademisk debatt om konfliktene i Midtøsten, slik rektor Digernes sier han har som formål. 
 
Et av universitetenes viktigste oppgaver i samfunnet, sier rektor Digernes, er å gi rom og mulighet for den frie forskningsbaserte meningsutveksling.  Et formål med serien hevdes å være å lage en arena på forskningens krav og premisser, men det NTNU gjør i denne saken er nettopp det motsatte av hva rektor erklærer som sin hensikt.  Det lar seg ikke skjule at hele tiltaket, inkludert forslaget om boikott, er en antisemittisk farget demonstrasjon, som virker som et forsøk på å gjeninnføre offisielt en oppfatning av jøder som ble avskaffet i Norge den 8. mai 1945.
 
Norske akademiske institusjoner har mange nødvendige og sterke bånd til israelsk forskning, vitenskap og teknologi som det ville være en tragedie for norsk forskning og industri å bryte.  Forslaget om boikott av et av verdens mest avanserte høyteknologiske forskningsmiljøer, hører derfor til i en fantasiverden som avslører at betydelige deler av NTNU har mistet kontakten med både teknisk og kulturell forskning på verdensledende nivå, og søker å erstatte mangelen ved å utbre en skammelig ideologisk og antisemittisk lære om Israel og jødene.
 
Vi ber NTNUs styre om å avvise ethvert forslag om akademisk og kulturell boikott av Israel, israelske institusjoner og individer.”

Her er noen eksempler på hva en boikott vil innebære.